Berge Gerdt Larsen er gründer, investor og direktør i oljebransjen gjennom en årrekke. Mange av årene er imidlertid blitt preget av straffesaken mot ham. I 2005 ble han siktet for utroskap og skattesvik, en sak som rullet og gikk helt til han ble frikjent i Gulating lagmannsrett sommeren 2016.

Som siktet hadde Larsen offentlig oppnevnt forsvarer, som alle andre, men dette var en svært omfattende skattesak. Larsen hyret derfor omfattende spesialistbistand i tillegg.

Utgiftene til dette, nesten 30 millioner kroner, vil Larsen ha ført som utgift til inntekts erverv. Hans argument er at advokatarbeidet var avgjørende for at han skulle klare å holde karrieren flytende.

«En fellende dom ville vært ødeleggende for Larsens fremtidige inntektsevne fordi den ville skadet den tilliten i markedet Larsen er avhengig av. Det er på det rene at den alvorlige, og sterkt mediebelyste, straffesaken bidro til å svekke tilliten til Larsen betydelig. De kostnader som Larsen pådro seg for å forsvare seg, hadde som formål og var også egnet til å renvaske ham og gjenoppbygge tillit. Det er ikke mulig å skille denne interessen fra hans private interesse i å unngå å bli domfelt i straffesaken», heter det i anførselen, som i høst ble fremmet i Borgarting lagmannsrett.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke medhold

Lagmannsretten er imidlertid ikke enig, og legger i likhet med Skatteetaten og Oslo tingrett til grunn at straffesaken ble forlenget som følge av manglende medvirkning fra Larsen.

Retten skriver:

«Det er sannsynlig at dette bidro vesentlig til at strafforfølgningen dro ut i tid. Både straffesaken og skattesaken gjaldt komplekse faktiske og økonomiske forhold, som Larsen var den nærmeste til å opplyse. (...) Da Larsen først valgte å forklare seg i Gulating lagmannsrett, holdt han en presentasjon som varte i flere uker, men han nektet fortsatt å svare på oppfølgende/konfronterende spørsmål fra aktoratet.»

Lagmannsretten er etter dette enig med skattemyndighetene i at Larsens primære formål med spesialistene var å bli frikjent, ikke å sikre fremtidige inntekter.

«I så fall ville det vært naturlig at Larsen medvirket til å få avsluttet straffesaken raskere, for å forhindre eller redusere påståtte økonomiske skadevirkninger. Saken fikk stor oppmerksomhet i media, noe som ikke kan ha vært gunstig for Larsens forretningsmessige omdømme», heter det i dommen.

Retten mener straffesakskostnadene dermed ikke har hatt tilstrekkelig nær og umiddelbar tilknytning til Larsens inntektsevne til å være fradragsberettiget. Retten legger forøvrig også til grunn at det ikke finnes holdepunkter for at straffesaken har påvirket Larsens inntekter negativt.

Dommen ble avsagt i november, men publisert på Lovdata denne uken. Avgjørelsen finner du her.