I kommentaren «Vanlige folks plass i strafferettspleien» på Rett24 30. april fremstiller advokatene Marius Dietrichson, Berit Reiss-Andersen og Jon Wessel-Aas ønsket om å gjeninnføre tre fagdommere ved ankeforhandlinger i straffesaker i lagmannsretten som et angrep på prinsippet om lekmenns deltakelse i strafferettspleien. Etter min mening er dette et skudd på siden av mål, ettersom innlegget fra mine kolleger Vang, Kræmer og Hellerslia på Rett24 21. april, som startet debatten, holdt åpent hvor mange meddommere som bør være med. Poenget deres er at det bør være tre fagdommere i alle straffesaker i lagmannsretten. Slik jeg leser innlegget fra Oslo statsadvokatembeter på Rett24 27. april, var dette også deres hovedpoeng.

Dagens 2-5-ordning var et lite gjennomtenkt og dårlig politisk kompromiss i 2018, som ikke harmonerer med rettssystemet ellers. Behovet for reversering er svært godt begrunnet  i dommernes artikkel.

Dette handler ikke om å svekke lekmannselementet i strafferettspleien, men om å styrke fagdommerelementet ved ankeforhandlinger, noe som enkelt kan gjøres uten å svekke lekdommernes stilling. Prinsippet om lekdommere i straffesaker står sterkest ved bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. I alvorlige straffesaker oppstår det ofte – til dels vanskelige - juridiske spørsmål, både strafferettslige og straffeprosessuelle, hvor lekmannsskjønnet har mindre plass selv om meddommerne skal delta også ved avgjørelsen av disse. Det er da ikke grunn til å gjøre unntak fra den alminnelige regel i domstolloven § 12 om at lagmannsretten settes med tre fagdommere.

Jeg  er enig med Dietrichson, Reiss-Andersen og Wessel-Aas i at det neppe er realistisk å få bevilgning til ombygging av rettssaler, slik at det blir plass til ni dommere (3-6) bak dommerbordet. Derimot vil nok de fleste rettsalene som nå brukes til meddomsrettssaker i lagmannsrettene, ha plass til én dommer til, slik at man kan beholde fem meddommere som nå. Sammensetningen blir da 3-5. I så fall får man riktig nok et like antall dommere, men ulempen ved det er langt mindre enn fordelen ved å sette retten med tre fagdommere. Ulempen er for øvrig allerede langt på vei eliminert ved voteringsreglene i straffeprosessloven §§ 35 og 36 (§ 35 første ledd om bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og § 35 annet ledd annet punktum og § 36 om straffespørsmålet).

Dersom sammensetningen blir 3-5, bør flertallskravet i straffeprosessloven § 35 første ledd endres. Nå krever avgjørelse av skyldspørsmålet til ugunst for siktede fem stemmer. Fem av åtte er et svakere flertallskrav enn fem av syv. Loven bør derfor endres slik at det kreves seks stemmer. Da styrkes lekdommernes vekt i lagmannsretten, ettersom seks av åtte stemmer gir et flertallskrav på tre fjerdedeler. Dette er også et strengere flertallskrav enn det som gjaldt for juryen under juryordningen. Da måtte syv av ti jurymedlemmer stemme for at siktede var skyldig for at dette skulle bli resultatet.