Lekdommernes rolle i strafferettspleien er vesentlig for norsk strafferett og dens legitimitet i befolkningen. Lekmannsprinsippet har en lang tradisjon i Norge, og handler i sin historiske kjerne om en politisk kamp mellom tilhengere av et embedsmannsvelde, og tilhengere av et folkestyre. Som vi vet i dag; folkestyret vant. Man skal dømmes av sine likemenn, juristene skal ikke råde for sterkt over bevisvurderingen og straffeutmålingen når staten straffeforfølger en borger.

Etter Advokatforeningens syn er dette demokratiske og egalitære prinsippet sterkt medvirkende til at strafferettspleien nyter høy tillit i befolkningen her i Norge, og vi tror at denne likemanns-verdien kun vil bli viktigere fremover. Mange land opplever en sviktende tillit til rettsstatens institusjoner, og også her i Norge ser vi en økende mistenksomhet overfor elitene. Forutsetningene ligger på ingen måte til rette for å redusere lekdommernes rolle i strafferettspleien, til fordel for juristene.

Advokatforeningen vil alltid være positiv til tiltak som kan øke rettssikkerheten. Når Oslo statsadvokatembeter i et innlegg i Rett24 argumenterer for at tre fagdommere vil øke rettssikkerheten, er det selvsagt isolert sett riktig. Problemet er at man ikke kan se dette isolert. For å ivareta rettssikkerheten må antall fagdommere ses i sammenheng med antall lekdommere. Forholdsmessigheten mellom fagdommere og lekdommere er nemlig like viktig for sikre materielt riktige avgjørelser, som antall fagdommere. De to rettssikkerhetshensynene kan ikke settes opp mot hverandre, men må virke sammen.

Og som vi alle vet: Dersom antall fagdommere øker til tre, og forholdsmessigheten skal ivaretas, krever dette seks lekdommere. Da må en rekke domstoler bygges ut for å huse større dommerbenker. Domstolen får fra før ikke de bevilgninger den behøver for å ivareta hele sitt ansvar som den tredje statsmakt, så en slik utbygging kommer ikke til å skje. Den praktiske konsekvens av flere fagdommere vil dermed bli at folkets representasjon i domstolen svekkes nok en gang.   

Juryordningen ble innført i 1887. Dette var del av en omfattende demokratisering av hele det norske samfunnet, der parlamentarismen vokste frem og vi fikk lokalt demokrati i kommunene. Vanlig folks makt ble styrket, på bekostning av makten til myndigheter og embetsmenn. Juryordningen skulle øke autoriteten og tilliten til domstolen, slik vi ser har skjedd.

Helt siden innføringen av juryordningen, har sterke krefter motarbeidet den. Argumentasjonen mot vanlig folks rolle i strafferettspleien har gjerne vært at lekfolk mangler fagjuristenes evne til å analysere kompliserte juridiske spørsmål, vurdere bevis og ta stilling til skyld. Da juryordningen ble avviklet 1. januar 2018, ble betydningen av folkelig innsikt, dømmekraft og innflytelse betydelig svekket – til fordel for profesjonsmakten. Vi vil sterkt advare mot å ta nok et langt skritt i den retningen.

Advokatforeningen verdsetter derfor invitasjonen fra justisministeren og statssekretær Hans-Petter Aasen (Sp) til en god dialog med oss og Dommerforeningen om dette viktige temaet. Det er betryggende også å se at statssekretæren i Rett24 uttaler at «prinsippet om at man skal dømmes av sine likemenn er helt grunnleggende i straffeprosessen.» Dette gir oss god grunn til å håpe, og tro, at departementet ikke ønsker nok en reform som reduserer vanlig folks viktige plass i strafferettspleien.