«Jeg vil understreke at rettshjelpsatsen er prisen på en tjeneste som betales av staten, og ikke lønn til advokatene». Dette er ordene til justisminister Emilie Mehl, gjengitt i Rett24.

Jeg kunne ikke være mer enig i de ordene. Men hun brukte dem som argument mot å komme til en løsning med Advokatforeningen om en forhandlingsmodell som gjør at staten og advokatene årlig forhandler om hva prisen og de øvrige betingelsene på denne viktige tjenesten, som nettopp advokatene forutsettes å yte, skal være. Hun og regjeringen mener at staten skal diktere betingelsene – og få en tjeneste som gir borgerne som har krav på det, forsvarlig rettshjelp.

Det strider mot all logikk ved kjøp av tjenester, og vi har også 20 års empiri for at den tilnærmingen fører til en ordning som ikke er bærekraftig. Det vet både hun og regjeringen også godt.

Det er derfor staten og kommunene, når de på egne vegne skal engasjere advokat i saker der borgerne er motpart, forholder seg til markedet. Da betaler de gjerne 1700 kroner i timen, time for time til egen advokat. Samtidig dikterer staten hva som skal betales når det offentlige skal betale for sin motpart, borgerens advokat. Per tiden er timesatsen da drøye 1100 kroner, altså cirka 50 prosent mindre enn statens egne advokater. Og på grunn av stykkprisordningen, der staten også dikterer hvor mange timer av borgerens advokats bistand som overhodet skal dekkes, blir den reelle timesatsen ofte på bare 600 kroner, noen ganger enda lavere. Det dekker ikke en gang advokatens kostnader.

Alle ser at dette ikke er bærekraftig eller forsvarlig. Derfor har også blant andre både Dommerforeningen og Domstoladministrasjonen støttet vårt varsku om situasjonen.

Jeg kan i grunnen si det med justisministerens egne ord, uttrykt da hun selv satt på Stortinget, i et spørsmål til forrige regjerings justisminister:

«Mener justisministeren det er uproblematisk at den offentlige salærsatsen blir stående uendret i budsjettforslaget for 2018, og vil regjeringen vurdere ulike modeller med mål om å inngå en avtale om reelle årlige forhandlinger mellom staten og Advokatforeningen om salærsatsen og stykkprissatsene i tilknytning til ordningen med fri rettshjelp og bistand i straffesaker?

Salærsatsen har ikke fulgt lønnsutviklingen de siste årene og har vært utsatt for en langvarig underregulering. Fastsettelse av den offentlige salærsatsen eller de ulike stykkprisene er i dag ikke gjenstand for reelle forhandlinger med Advokatforeningen. Dette står i motsetning til f.eks. takstfastsettelse for privatpraktiserende leger jf. 2.4.17 i statsbudsjettet. Forhandlingsrett vil skape gode beslutningsgrunnlag hvor konsekvensene av ulike innretninger på satsene i større grad blir tilstrekkelig belyst.»

Det er nettopp å rette opp i den underreguleringen og å få på plass en slik forhandlingsrett vi i Advokatforeningen har krevd i mange år, og som vi nå står i en streikeliknende aksjon for å få regjeringen til å imøtekomme.

Den aksjonen vedvarer, så lenge regjeringen ikke kommer oss i møte.

Vi har vist vilje til å komme i ordentlig dialog om å løse problemet. Vi har nå også foreslått at vi og regjeringen i fellesskap ber Riksmegleren om hjelp til å finne en løsning. Før vi hadde fått noe svar på dette fra justisministeren, så vi at hun i media avviste også det forslaget. Det håper vi at hun og regjeringen revurderer, om de bruker litt mer tid på å tenke seg om.

Det er regjeringen ved justisministeren som har ansvaret for at vi har en bærekraftig og forsvarlig ordning for offentlig rettshjelp. Det har vi ikke i dag. Dagens ordning er ikke en rettsstat verdig, og våre medlemmer har fått nok. De kan ikke lengre være med på å hvitvaske et system som undergraver rettssikkerheten til borgerne.

At vår aksjon fortsetter, med de konsekvensene det har for avviklingen av straffesaker i Høyesterett, er derfor også ene og alene regjeringens ansvar.

Vi møter mer enn gjerne regjeringen i mekling for å finne en løsning. Det skal i grunnen ikke mer til enn at de to regjeringspartiene gjennomfører hva de i opposisjon, sammen med blant andre SV og MDG, tok til orde for i 2018.