Advokat Per Danielsen har ved flere anledninger fått kritikk fra Disiplinærnemnda for å besvare salærklager med å saksøke den klagende klienten. Dermed tvinges misfornøyde klienter over i det prosessuelt mer risikable domstolsporet.
Les: Per Danielsen anklager Disiplinærnemnda for myndighetsmisbruk
I ett av vedtakene skrev nemnda:
«For nemnden fremstår det derfor som lite tvilsomt at advokaten kun anlegger salærsak for domstolene for å unndra seg en behandling av salæret hos disiplinærmyndighetene. En slik omgåelse av regelverket er etter nemndens mening egnet til å skade advokatstandens og -yrkets anseelse.»
I et søksmål mot nemnda har Danielsen krevd tre vedtak kjent ugyldige, samt fastsettelsesdom for rett til erstatning for blant annet tapt omdømme. Nemnda anført på sin side at den ikke har konkludert med at Danielsens opptreden er ulovlig, bare at den er i strid Regler for god advokatskikk punkt 1.3, om atferd som er egnet til å skade standens og yrkets anseelse.
Anket
Dette fikk han i fjor ikke medhold i av Oslo tingrett, og nå er lagmannsretten kommet til samme resultat. Lagmannsretten legger til grunn at advokat Danielsen forsøkte å stanse klagebehandlingen mot ham ved å ta ut forliksklage og påstå avvisning straks han ble kjent klagene, og skriver:
«Slik loven er utformet, og slik Disiplinærnemnda har praktisert advokatforskriften § 5-3, hadde advokat Danielsen en valgrett med hensyn til om han ønsket salærkravene prøvd av disiplinærmyndighetene eller domstolene. Lagmannsretten vil derfor understreke at det ikke er kritikkverdig i seg selv å benytte seg av denne retten. Som nevnt under de rettslige utgangspunktene ovenfor, er spørsmålet om dette inngår som del av en samlet opptreden som må anses å være i strid med de yrkesetiske krav som stilles til advokater.
Advokat Danielsen har anført at han hadde saklige og legitime motiv for å benytte seg av denne valgretten. Det vises til konkretiseringen av disse motivene slik det er gjengitt under de ankende parters anførsler ovenfor. Lagmannsretten finner ikke grunn til å gå nærmere inn på om advokat Danielsens anførte motiver var reelle eller ikke.
Det avgjørende for om advokat Danielsens opptreden var «egnet til å skade standens og yrkets anseelse», må være hvordan den fremsto utad. I denne forbindelse er det relevant at advokat Danielsen ikke ga klientene noen forklaring på hvorfor han møtte klagene med saksanlegg og krav om avvisning.»
Retten er deretter, ut fra en samlet vurdering, kommet til at Danielsens opptreden er egnet til «å skade standens og yrkets anseelse», og skriver:
«Vurderingen er gjort ut fra hvordan advokat Danielsens opptreden fremstår utad. Ved å møte salærklagene med saksanlegg, har han avskåret sine tidligere klienter fra en rask og kostnadsfri vurdering av salærets størrelse. Dette er ikke i seg selv ulovlig. Likevel må det forutsettes å være overraskende ut fra orienteringen i oppdragsbekreftelsen om klageadgangen, og samtidig uforståelig for en klient uten juridisk kunnskap når salæret er betalt. Dette er egnet til å etterlate et inntrykk av at advokaten utnytter sin juridiske kompetanse mot en klient, som selv har søkt juridisk bistand hos advokaten i tillit, noe som kan svekke advokatstandens anseelse når motivet ikke forklares på en saklig og korrekt måte.»
Disiplinærnemnda tilkjennes etter dette drøyt 650.000 kroner i sakskostnader. Dette kommer i tillegg til ganske nøyaktig tilsvarende sum fra tingretten.
– Dommen vil bli vurdert anket fordi saken reiser prinsipielle spørsmål om retten til å ytre seg i konflikt. Jussen jeg viser til, er 100% riktig. Det har Høyesterett fastslått, og våre forllikstilbud var generøse, hvilket ikke engang er gjengitt i dommen. Nå er dommere blitt «smaksdommere». Det liker jeg ikke. Advokater må også få ha litt alminnelig handlefrihet. Det prinsippet er jeg villig til å slåss for fortsatt, sier Danielsen i en epost.
Dommen finner du her.
.png.jpeg?quality=85)
