Det har ikke manglet bølger i rettspleiesfæren den siste stortingsperioden:

  • 54 NAV-saker er besluttet gjenåpnet. EØS-reglene på området er så ulne at ikke engang den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen klarte å bli enig.
  • Domstolkommisjonen har lagt frem to NOUer om fundamentale spørsmål knyttet til den tredje statsmakts gjøren og laden.
  • EMD og Høyesterett har runddanset i flere år om lovtolkningen i skjæringspunktet barnets beste og retten til familieliv, med en strøm av fellelser fra Strasbourg.

Og da har vi ikke engang nevnt de galopperende sivile sakskostnadene, den ikke-galopperende salærsatsen, at halvparten av landets kommuner ikke har én jurist i staben, eller hvordan Høyesterett er blitt dratt inn i politisk betente spørsmål som klimasaken, Stortingets tiltredelse til EØS-akter og råderetten i Barentshavet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vanskelig

I valgkampen, derimot, skal du ha fulgt ualminnelig godt med for å finne noen som har som ymtet noe om disse problemstillingene. Det må man nesten bare regne med, tror Aftenpostens kommentator Therese Sollien.

– Det er vanskelig å lage overskrifter om noe som fungerer så godt som rettsvesenet. Den oppfattes nok litt som finanspolitikken, den ruller og går og styres av flinke folk som er gode i faget. En bekjent av meg pleier å si at vi trenger en justispolitisk tenketank, og det er jeg enig i.

– Hva skal den gjøre?

– Den skal gjøre sitt for å få øynene opp i de tusen hjem for at dette er politikk som faktisk betyr noe for folk. Du får for eksempel ingen til å tenne et lys for politijuristen – de er fortsatt advokater og det er vanskelig mobilisere store mengder sympati for dem som gruppe. Men de jobber hardt og tjener halvparten hva de ellers kanskje kunne gjort. Og når man endelig skal skrive om det så ser man at det er masse problemer i strafferettspleien med restanser og korker som setter folks liv på vent i lang tid. Men du får ikke noe forsiden på den saken.

– Hvem tror du blir justisminister?

– Jeg tror Ap vil ha den posten selv. Det er en stor og tung post, og de hadde den sist de var i regjering. Sp har markert seg litt i forhold til gjengproblematikk og slikt, men jeg tror Sp vil være mer opptatt av andre poster, sier Sollien.

Trenger en hendelse

Det er et syn hun deler med både VGs politiske redaktør Hanne Skartveit og DNs politiske redaktør Frithjof Jacobsen, om man legger det foreløpig hypotetiske premisset om en tre-partiregjering til grunn.

– Det er litt avhengig av hvilken portefølje departementet får, men jeg tror ikke SV vil ha justis. Så det blir Ap eller Sp. Det er en stor kabal, der både distrikt og kjønnsfordeling spiller inn, men om jeg skal gjette, så gjetter jeg på Lene Vågslid, sier Hanne Skartveit.

Vågslid er i dag leder av justiskomitéen.

– Hva med Storbergets gamle statssekretær, Pål Lønseth? Han er jo blitt Økokrim-sjef siden den gang.

– Det er ikke et dårlig navn. 

– Hvorfor sliter justispolitikken med å nå opp i valgkampene tror du?

– De gangene justispolitikk har vært store tema i valgkampen har det gjerne vært utløst av en hendelse som har satt det på dagsorden. Det er jo et område det er lett å være litt populistisk på, så de som ønsker en liberal politikk ønsker kanskje ikke å reise temaet. I tillegg er det få som kjenner noen som sitter i fengsel, så du får ikke noe bredt engasjement om for eksempel kriminalomsorgen. Og det er gjennomgående bred konsensus om de store linjene. Selv ikke FrP har kjørt dette som noen valgkampsak på mange år, sier Skartveit.

– I den siste perioden har vi jo hatt endel store diskusjoner om blant annet domstolsreformen?

– Ja, men da er det i et distriktsperspektiv, ikke i en diskusjon om  rettssikkerhet. Jeg synes det er synd at rettssikkerhetsperspektivet helt forsvant fra den diskusjonen.

Vanskelig å flytte på ting

DNs Frithjof Jacobsen tror kompleksiteten i justispolitikken gjør den vanskelig å reise som valgkamptema.

– Noe justispolitkk har vært mye diskutert, som politireformen og domstolsreformen. Og så har det vært noe debatt om straffenivå. Men det å gå inn i justispolitiske temaer berører ofte ganske omfattende spørsmål. Mye er nedfelt og grunnlov og internasjonale forpliktelser, og da er det ikke så lett å flytte på ting. Det er dessuten ønskelig med stabilitet i justispolitikken, det ligger en implisitt enighet om at det er greit med stabile rammer.

Jacobsen tror særlig to ting kan endre seg som følge av regjeringsskiftet.

– Det ene er spørsmålet om reversering av domstolsreformen. Det andre, som kanskje vil ha mer effekt, er at både Ap og SP har sagt at de vil avskaffe ABE-reformen, som pålegger alle offentlige etater å spare innen halv prosent hvert år. For domstolene har disse kuttene vært vanskelige, ut fra hva de har sagt.

– Tror du det blir en reversering?

– Det kan være vanskelig å komme unna når det har vært sagt så eksplisitt, men så er det jo et spørsmål om formen på det. Historisk sett blir det vel aldri så mye reversering som enkelte ønsker seg.

– Hvem tror du blir justisminister?

– Fra Ap er Hadia Tajik og Lene Vågslid nevnt som muligheter. SV har ingen tradisjon for justis, så det tror jeg ikke. Når det gjelder Sp så vet jeg ikke hvem kandidatene skulle være, sier Jacobsen.