I januar ble det klart at også andre runde i klimasøksmålet gikk i statens favør. Avgjørelsen ble anket til Høyesterett, og mandag besluttet ankeutvalget at saken slippes inn til behandling. I tillegg har justitiarius besluttet at saken skal behandles i plenum. Det vil si at samtlige tjue dommere skal delta, i motsetning til de vanlige fem.
Dette er en behandlingsform justitiarius kan beslutte i særlig prinsipielle saker. Plenum ble sist benyttet i den såkalte Nesseby-saken, for to år siden.
Les: Tore Schei – Slik administreres en plenumssak
Bakgrunnen for tvisten er at Greenpeace og Natur og Ungdom har stevnet staten for å stoppe oljeletingen. Miljøorganisasjonenes anførsel er at utvinningstillatelsene i 23. konsesjonsrunde er i strid med Grunnloven paragraf 112, og derfor ugyldige.
Grunnlovens rekkevidde
Lagmannsretten ga, i likhet med tingretten, saksøkerne medhold i at Grunnloven § 112 må forstås slik at bestemmelsen gir materielle rettigheter som kan prøves for domstolene. Miljøskadene må imidlertid vurderes opp mot de tiltak som er iverksatt, og terskelen for overprøving vil være høy, skrev retten.
Da tingretten avgjorde saken i 2018, skrev den at «slik retten ser det kan det etter dette hevdes at Stortingets involvering i seg selv er tilstrekkelig til å konstatere at tiltaksplikten er oppfylt. En konkret vurdering av de tiltak staten har vist til, gir imidlertid også grunnlag for å fastslå at dette».
Også lagmannsretten la vekt på Stortingets behandling, men foretok i større grad en konkret vurdering av at hvorvidt terskelen var overskredet. Retten skrev blant annet:
«De samlede klimautslippene, dvs. fra både utvinningen og forbrenningen, må vurderes opp mot de alvorlige klimaendringene. Det er imidlertid tale om usikre og enkeltstående framtidige utslipp, og de tiltakene etter § 112 tredje ledd som vil kunne gi rom for utslippene, kan best vurderes på det tidspunktet utslippene er nært forestående, dvs. i forbindelse med eventuell godkjennelse av plan for utbygging og drift. Det er videre et moment, men ikke i seg selv avgjørende, at samtlige følger for miljøet som er gjennomgått ovenfor, samt innvendingene mot de samfunnsøkonomiske vurderingene, er blitt vurdert av Stortinget flere ganger, men at vedtaket likevel er opprettholdt med bredt flertall.»
– Vant tolkningen
– Staten tar til etterretning at lagmannsretten har kommet til at det er en materiell terskel i § 112, som domstolene vil kunne prøve. Det var ikke statens prinsipale anførsel, men det er i tråd med den subsidiære. Retten legger også til grunn at § 112 omfatter klimavirkninger som følge av eksport, men da bare virkninger som gjør seg gjeldende i Norge. Det viktigste er at retten klart slår fast at terskelen for å konstatere brudd på Grunnloven § 112 er høy, og at det er tale om samfunnsøkonomiske og politiske avveininger som det løpende tas stilling til i Stortinget, og som ligger i kjerneområdet for hva domstolene bør være tilbakeholdne med å overprøve, skrev Regjeringsadvokaten i en melding etter dommen.
Prosessfullmektig for saksøkerne, Cathrine Hambro, var derimot godt fornøyd med at miljøorganisasjonene fikk medhold i at § 112 er en rettighetsbestemmelse.
– Kort sagt har Miljøorganisasjonene vunnet tolkningen, men tapt på subsumsjonen fordi lagmannsretten legger til grunn en svært høy terskel for å konstatere brudd på § 112, sa Hambro til Rett24.
Nå skal altså alle Høyesteretts 19 dommere sammen bestemme hvor langt individets rettigheter etter Grunnloven § 112 rekker.
