Rederiet Sia North Star Ltd ble i den såkalte snøkrabbesaken dømt for ulovlig fangsting av krabber. Rederiet mener den norske rettsanvendelsen er i strid med Svalbardtraktaten, og har derfor tatt ut stevning mot Fiskeridepartementet.

Overfor tingretten har rederiet anført at vedtaket om å nekte fangsting av snøkrabber diskriminerer utenlandske fartøy, ved at det utelukkende er norske fartøy som gis adgang. Etter Svalbardtraktaten skal alle land likebehandles. Argumentasjonen forutsetter imidlertid at Svalbardtraktaten gjelder på hele sokkelen, og ikke bare innenfor 12-mils grensen.

Dette er et syn Norge konsekvent har avvist.

Parallelt med at disse prosessene pågår i norske rettssaler, har de latviske krabbefiskerne gått til internasjonal voldgiftsak mot Norge, med samme tema. Saken Oslo tingrett nå har avgjort, går derfor inn i et større internasjonalt spill om rettighetene til havområdene i nord, med store verdier i potten.

Les: Latviske krabbefiskere går til internasjonal sak mot Norge

Annonse

Vi søker jurist med noko erfaring og interesse for finansmarknaden, IKT og betalingstjenester

Null gehør

Rederiet argumenterte i Oslo tingrett for at Svalbardtraktatens begrep «territorial waters» måtte forstås som mer enn 12-milsgrensen. Dette avvises blankt av Oslo tingrett. Retten mener ut fra bevisførselen at det i 1920 «synes å ha vært en mer eller mindre samstemt oppfatning om det rettslige innholdet av begrepet "territorial waters"», og at dette kun inkluderte indre farvann.

For staten har det vært et sentralt poeng å hindre traktaten i få anvendelse på sokkelen. Dette fordi en slik forståelse potensielt ville kunne åpne for at andre land starter leting etter olje, gass og mineraler i området. Latvia signerte Svalbardtraktaten i 2016, og har hatt en prosess gående mot Norge også i EU-systemet.

Les: – Alle vet at dette til sjuende sist ikke handler om snøkrabbe, men om olje

Anførte Grunnloven

Tingretten konstaterer altså at traktaten ikke gjelder på sokkelen, og skriver videre:

«Når det gjelder saksøkers anførsler om at vedtaket og forskriften er i strid med likhetsprinsippet og ikke-diskrimineringsprinsippet i Grunnloven § 98, nøyer retten seg med å vise til forarbeidene til grunnlovsbestemmelsen, jf. Prop. 81 L (2016–2017) punkt 4.3:

Grunnloven § 98 andre ledd sier at«Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.» […] Grunnloven § 98 andre ledd gir bare fysiske personer et diskrimineringsvern, jf. uttrykksmåten «intet menneske». Juridiske personer (virksomheter og organisasjoner) er ikke vernet.

Saksøker er et selskap, og er dermed ikke vernet av Grunnloven § 98.»

Rederiet taper dermed saken fullstendig, og staten tilkjennes fulle sakskostnader. Rederiets prosessfullmektig, Hallvard Østgård, sier han ennå ikke har fått gjennomgått dommen med klient, og ikke har noen kommentar.

– Staten er tilfreds med utfallet, som er i tråd med hvordan stater oppfatter innholdet i Svalbardtraktaten, sier Marius Emberland, som representerte staten i saken.

Sivilprosessuelt interesserte kan forøvrig merke seg at tingretten i dommen (s. 13-14) finner grunn til å knytte merknader til saksforberedelsen:

«Retten ser grunn til å bemerke dette fordi den påstanden saksøker la ned under hovedforhandlingen, går utover det retten har tillatt – og det staten hadde forberedt seg på.»

Dommen kan du laste ned her