Artikkelforfatteren leder av kompetanseløpet for rettsmeklere i Norges domstoler

Disse ordene er hentet fra nyttårstalene til Kong Harald i 2023. Folkekongen som oppfordret til dialog og levde sin lære. Han favnet om ulikhetene, som ofte skaper friksjoner og konflikt. Toleransen som kongen viste, ikke minst i sin nærmeste familie, er til inspirasjon i et samfunn som stadig blir mer polarisert. Jeg har hver nyttårsaften sett frem til kongens ord, som så ofte understreket betydningen av å forsøke å forstå hverandre og leve i fred. I domstolene møter vi daglig parter som ikke lever i fred med hverandre, og som trenger hjelp for å løse konfliktene sine. For å være samfunnets foretrukne konfliktløser har Norges domstoler de siste årene fokusert mye på dialogbasert hjelp. I det som kalles rettsmekling er lytting kanskje det viktigste verktøyet i verktøykassen for rettsmeklerne.  

Når dialogen forsvinner

Kongens oppfordring til å lytte er i konfliktløsningens ånd, også i domstolene. For det er dette vi ofte mangler og glemmer når konflikter utvikler seg. Vi er på «send», ikke på «mottak». I konfliktteori kalles det «de døves dialog». Sondre Lerche synger om det samme, og kaller det for «toveis-monologer». Uten ekte lytting kan ekteskap ende i skilsmisser, arbeidsplasser få arbeidsmiljøproblemer og det kan bli krig, både mellom naboer og i verden. Parter som ikke lytter til hverandre, er nærmest domstolenes inngangsbillett. Men det behøver ikke å bli rettssak selv om saken havner for domstolene.

Fra kamp om rett til samtale om behov

I konflikter blir vi fort opptatt av å få rett og beseire den andre. For å løse en konflikt gjennom dialog i mekling er utfordringen å endre fokuset fra hvem som har rett til hva vi egentlig ønsker eller trenger. Hva er det som er viktig for oss? Tidligere ektefeller kriger ofte om penger og barn i domstolene. Ofte ønsker de likevel tilnærmet det samme. De ønsker et liv i fred, med en økonomi som er bærekraftig og et samvær med barna som er akseptabelt. Når alt kommer til alt er de ofte enige om at barna også trenger den andre forelderen. Men dette er ikke lett å se i krigens slør. Da må noen lytte og bygge bro mellom partenes historier. En rettsmekler kan hjelpe med dette når en sak står for domstolene. Mekleren går inn som en brobygger mellom partenes historier.

Kong Harald blir av mange også nevnt som en slik brobygger, en som kunne lytte og favne. Kongen tok selv en rolle i konflikten mellom Staten og samene. Allerede i 1997 ba han om unnskyldning på Statens vegne for fornorskningen som hadde skjedd. Først i 2023 ble det konkludert med det samme av Sannhets- og forsoningskommisjonen. Kongen var forut for sin tid. Å be om unnskyldning er kanskje noe av de vanskeligste vi gjør, men også noe av det mest virkningsfulle, det erfarer ofte vi som jobber som meklere i Norges domstoler. En unnskyldning kan være det som endrer et konfliktforløp, fra krig mot forståelse og forsoning.

Mekling som samfunnets fredsarbeid

Norges domstoler er en av de største og viktigste konfliktløsningsinstitusjonene vi har i samfunnet. Mekling, der en tredjepart legger til rette for dialog, har vært viktig i domstolene i flere hundre år. I 1274 ble blodhevn og vold på det nærmeste forbudt i Magnus Lagabøtes landslov, og partene ble i stedet oppfordret til å søke hjelp gjennom mekling hos tinget eller hos nøytrale menn. Når konfliktløsning settes i system, kan den hjelpe parter videre når de ikke klarer å finne løsninger på egen hånd.

De siste årene har rettsmekling vært en storstilt strategisk satsing i domstolene, der dommere har fått systematisk opplæring i mekling som fag. I 2025 ble nesten 30 % av de sivile sakene forsøkt løst gjennom tilrettelagt dialog i rettsmekling. Det er et tilbud der parter kan forsøke å løse den rettslige tvisten gjennom å snakke sammen og lytte til hverandre, og der en rettsmekler, som oftest en dommer, hjelper partene i prosessen. Mellom 70-80 % blir enige, lager en frivillig avtale og slipper å få en dom. Prosessen er som regel både raskere og rimeligere enn full domstolsbehandling. Forskning viser også at avtalene ofte blir bedre og mer kreative enn det en dom ville gitt dem.

Noe litt magisk

Når vi faktisk lytter til hverandre, kan noe litt magisk skje. I rettsmekling er lyttingen noe av det viktigste som skjer. Og det skjer en form for magi hver uke i meklingsrommene i domstolene. I Norges domstoler håper vi enda flere kan få øynene opp for denne måten å løse konflikter på. Samtidig er kanskje den viktigste lærdommen at hver enkelt av oss kan forsøke å gjøre mer som Kong Harald. Å gå foran som et godt, lyttende og tilstedeværende forbilde i konfliktsituasjoner.