Opprinnelig handlet EØS-trygdesaken om primært arbeidsavklaringspenger og sykepenger. De straffesakene som er gjenåpnet, handler alle om at den trygdede har tatt med seg disse ytelsene til andre EØS-stater.
Siden den gang er det blitt reist spørsmål om ytterligere en ytelse, nemlig den såkalte overgangsstønaden. Norske myndigheter har hele tiden holdt på at dette er en ytelse som ikke er dekket av EØS-retten i det hele tatt, men i fjor sommer kom EFTA-domstolen til motsatt konklusjon.
Les: EFTA-domstolen slår ned på nok en trygderegel
EFTA-domstolens avgjørelse kom som konsekvens av at Trygderetten hadde bedt om en rådgivende uttalelse i en konkret sak. Regjeringen svarte den gangen at den ville avvente Trygderettens videre behandling før den tok noen beslutning. Trygderetten konkluderte allerede i september i fjor, men først torsdag denne uken varslet NAV at praksis er endret.
Som for de andre ytelsene får dette virkning bakover i tid, slik at man i realiteten står overfor 28 år med feil praksis. Hvor mange som i løpet av disse årene har fått avslag, eller eventuelt blitt straffet for å ha løyet om utenlandsopphold, gjenstår å se.
Vurderer gjenåpning
Setteriksadvokat Henry John Mæland opplyste i september at han så langt har kjennskap til kun én relevant straffedom.
Les: Trygderetten omgjør etter EFTA-dom – setteriksadvokaten vil undersøke om folk kan være uskyldig dømt
– Det foreligger i alle fall én straffedom hvor en person er dømt til straff fordi vedkommende har eksportert overgangsstønad til Spania, og som det er aktuelt å begjære gjenåpnet. Dette er en parallell problemstilling til sakene som gjaldt ytelser under sykdom, slik som arbeidsavklaringspenger. Forskjellen er at det nå gjelder en familieytelse, slik både EFTA-domstolen og Trygderetten har klassifisert overgangsstønad, sa Mæland til Rett24.
Et søk Rett24 gjorde i Lovdata i fjor, viser at stort sett alle straffedommene som gjelder overgangsstønad gjelder andre ting enn utenlandsopphold. Overgangsstønad er en økonomisk støtte til enslige mødre eller fedre med barn under 8 år, og et vanlig grunnlag for bedrageri er at foreldrene fortier at de ikke er enslige likevel.
Varslet i fjor høst
Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) uttalte allerede i september i fjor at NAV ville følge Trygderettens kjennelse.
– De som mener de har fått avslag eller stans som ikke er gyldig, kan be om å få vurdert saken på nytt. NAV vil informere hvordan de skal gå fram for å få en ny behandling av sine saker. NAV vil også komme tilbake med nærmere informasjon knyttet til denne gruppen, sier statsråden.
Meldingen som ble presentert som en nyhet torsdag, er en oppfølging av dette.