Dette mener strafferettspesialister om statsadvokatens Antonsen-vurdering

Fredag offentligjorde Oslo statsadvokatembeter beslutningen om å henlegge den mye omtalte Antonsen-saken. Antonsen sa blant annet «du er for mørk til å være her» til samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali, under et treff på en bar.

Politiet innstilte på tiltale for brudd på både rasismeparagrafen og den mildere bestemmelsen om hensynsløs atferd. Statsadvokaten henla på begge grunnlag:

• For det første mener statsadvokaten at gjerningsbeskrivelsen i rasismeparagrafen, § 185, ikke er overtrådt.
• For det andre mener hun at skyldkravet i bestemmelsen om hensynsløs atferd, § 266, ikke er oppfylt. Denne bestemmelsen krever forsett – grov uaktsomhet er ikke nok.

Statsadvokat Ingelin Hauge skriver at det synes å være enighet om at Sumaya Jirde Ali, Atle Antonsen og én til satt ved samme bord og samtalte forut for hendelsen. Ett fjerde vitne, som etter hvert satte seg ved samme bord, oppfattet stemningen som god.

Ali selv har forklart at hun var i godt humør frem til Antonsen reagerte på at hun sa at hun «snakker norsk, asså».

Sendte støttemelding

I beskrivelsen Ali selv publiserte sist uke, fremkommer at «snakker norsk, asså» var et svar på at Antonsen hadde sagt «What are you... how are you». Antonsen bestrider ikke at han kan ha sagt «du er for mørkhudet til å være her» eller lignende, men sier han var for full til å huske eksakt. Samtidig sier han uttalelsen kom i den tro at omgivelsene ville forstå at det var en fleip.

Ali selv beskriver på Facebook at Antonsen brølte så høyt at hun fikk spytt i ansiktet, holdt henne i armen og ropte «shut the fuck up» gjentatte ganger. Ett vitne forklarer at han oppfattet Antonsens utfall som et feilslått forsøk på spøk.

Statsadvokaten skriver:

«Uttalelsen må vurderes i kontekst til den umiddelbare situasjonen hvor den ble fremsatt, og partenes kjennskap til hverandres ståsted fra tidligere. Etter å ha gjennomgått alle forklaringene til fornærmede, siktede og vitnene i rapportsform og lydopptak, synes det være uenighet om hvorvidt en krangel fant sted forut for utsagnet eller ikke. Det samme gjelder situasjonen i etterkant. Verken (vitne) eller (vitne) har fått med seg at Antonsen skal ha bedt andre ta stilling til utsagnet. Min vurdering er derfor at ytringen ikke er kvalifisert krenkende i den sammenhengen den er fremsatt.»

Det er på det rene at Antonsen tilbake i 2018 sendte Ali en støttende tekstmelding i anledning at hun var blitt utsatt for mye rasistisk hets i offentligheten. I meldingen skrev Antonsen «Stå virkelig på og ikke la deg dempe».

Ikke helt enig

Statsadvokatens konklusjon er altså at uttalelsen, omstendighetene tatt i betraktning, ikke er «kvalifisert krenkende», som er terskelen Høyesterett har oppstilt. Professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen mener statsadvokaten burde drøftet betydningen av at akkurat det å nekte adgang på grunnlag av hudfarge er spesifikt adressert i et annet straffebud, nemlig § 186.

– Dette straffebudet viser at det er et viktig hensyn å unngå at vernede grupper føler seg ekskludert, for eksempel på utesteder. Det er vanskelig å oppfatte uttalelsen annerledes enn at hun ikke hørte hjemme der på grunn av sin hudfarge. At det ikke hadde vært noen krangel i forkant, kan vanskelig være avgjørende. Det er etter mitt syn nærliggende å se et utsagn om at en person ikke burde være på et utested fordi hun er «for mørkhudet», som kvalifisert krenkende, sier Holmboe.

Holmboe understreker at dersom straffebudet først er overtrådt, er skyldkravet oppfylt også ved grov uaktsomhet.

– Hvis det er tvil om hvorvidt Antonsen, hvis han hadde vært edru, hadde hatt forsett om hvordan uttalelsen ville bli oppfattet, ville det vært naturlig å vurdere om han utviste grov uaktsomhet. Om man tror et slikt utsagn er morsomt og ikke krenkende, kan det være svært klanderverdig og gi grunnlag for sterk bebreidelse at man ikke skjønner hvordan andre vil oppfatte utsagnet.

– Den manglende drøftelsen av uaktsomhetsvilkåret må kanskje sees i lys av at statsadvokaten uansett ikke mener straffebudet er overtrådt?

– Det virker for meg som om hun mener noe av bevistvilen er om skyldkravet. Derfor mener jeg statsadvokaten med fordel kunne ha drøftet grov uaktsomhet.

– Så alt i alt er du egentlig ikke enig med statsadvokaten?

– Det er nok riktig at jeg er strengere når det gjelder tolkingen. For meg er § 186 et argument. Skal de vernede gruppene stadig møte den typen utsagn i utelivet eller andre steder, er det etter min mening i hvert fall ikke bedre enn «dra tilbake til Afrika», sier Holmboe, med henvisning til HR-2020-2133.

Savner mer om § 266

Skyldkravet i bestemmelsen er altså forsett eller grov uaktsomhet. Når det gjelder den mildere bestemmelsen, § 266 om hensynsløs atferd, er dette annerledes. Der er det kun forsett som gjelder. Statsadvokaten skriver at det ut fra forklaringene i saken ikke kan «bevises at (Antonsen) har hatt forsett om å være hensynsløs, skremmende eller plagsom overfor Ali».

Professor ved UiB Jørn Jacobsen sier at han savner en bredere drøftelse av straffeloven § 266, om hensynsløs atferd, som et alternativt straffegrunnlag.

– Ytringen er funnet ikke å være kvalifisert krenkende, basert på de bevisene som foreligger i saken. Samtidig er det sider av saken som ideelt sett kunne vært eksplisitt vurdert nærmere, slik som den sammenheng man ser ytringene i og handlemåten som helhet. Mest spørsmål er det kanskje likevel å stille ved den knappe begrunnelsen for ikke å tiltale for § 266 – for eksempel ved hva forsettet her egentlig må dekke, og ikke minst om rus har hatt betydning for manglende forsett, jf. § 25 tredje ledd. I lys av sakens offentlige karakter, kunne det gjerne vært hensiktsmessig i alle fall å ta seg tid til å gi til en noe mer inngående begrunnelse, sier Jacobsen.

Henleggelsen er angivelig påklaget til Riksadvokaten.