Dobbeltdrapene i en studentbolig på St.Hanshaugen i Oslo vakte nasjonal oppsikt i 2004. De drepte var et kinesisk kjærestepar med studentvisum. Fetteren til den ene av de drepte, også han kineser, ble i 2005 dømt til 21 års fengsel for ugjerningen, og er nå løslatt på prøve.
Grunnen til at saken siden er blitt en prinsippsak om tilbakevirkende kraft, er at statens adgang til å utvise straffedømte utlendinger ble endret i 2018, altså 14 år etter at drapene ble begått. Lovendringen innebar at straffedømte, etter soning, mistet muligheten til å opparbeide seg oppholdstillatelse på andre grunnlag enn det opprinnelige, typisk som flyktning eller ved familiegjenforening.
Dissens i stornemnd
Ettersom mannen fortsatt risikerer dødsstraff i Kina, ville han uten lovendringen potensielt kunne fått flyktningestatus i Norge. Spørsmålet har vært om det å bruke lovendringen fra 2018 innebar et brudd på Grunnlovens forbud mot tilbakevirkende kraft, ettersom forbrytelsen skjedde i 2004.
Da Utlendingsnemnda behandlet saken i 2022, kom nemnda, med fire mot tre stemmer, til at utvisningsvedtaket ikke var grunnlovsstridig.
Les: Dissens i UNE-stornemnd om Grunnloven forbyr utvisning av dobbeltdrapsdømt kineser
Siden har både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett enstemmig kommet til samme resultat.
Lagmannsretten la til grunn at utvisningsvedtak er en forvaltningsmessig reaksjon utenfor kjerneområdet til Grunnloven § 97, og at lovgiver må ha et betydelig spillerom til løpende å vurdere endringer i regelverket til ugunst for utlendingen. Retten la videre til grunn at spørsmålet om tilbakevirkning skal knyttes til tidspunktet for de straffbare handlingene, og ikke til tidspunktet for vedtak om eksklusjon fra flyktningstatus. Retten skrev:
«Vi befinner oss utenfor strafferettens område, det er ikke tale om å gjøre straffbart noe som tidligere var straffefritt. Inngrepet i rettsposisjonene til A og B er svært begrenset. Lovendringen har ikke hatt noen betydning for deres rett til å oppholde seg i Norge. Endringen innebærer kun at det er blitt noe vanskeligere å få oppholdstillatelse i Norge på annet grunnlag, og at deres bevegelsesfrihet i fremtiden vil kunne bli noe mer begrenset. De kan imidlertid nå som før fritt bevege seg i riket, og de står fritt til å forlate riket.»
Slapp ikke inn til Høyesterett
Sist uke besluttet Høyesteretts ankeutvalg at kineserens anke til Høyesterett skulle nektes fremmet. Det samme gjelder en annen lignende sak, som er blitt forent til felles behandling.
Forskjellen mellom de to sakene, er at i den andre saken, som gjelder en eritreer, så hadde utlendingen søkt om familiegjenforeningen allerede før loven ble endret. Denne mannen fikk i sin tid medhold i UNE, fordi UNE mente at dette var i strid med forbudet mot tilbakevirkende kraft. Staten anket dette vedtaket, og vant frem i retten.
Etter det Rett24 får opplyst, var dette første gang staten benyttet hjemmelen som åpner for at staten kan bringe UNE-vedtak til gunst for utlendingen inn for domstolsbehandling.
Midlertidig for alltid
Resultatet er at begge de to utlendingene nå kan nektes oppholdstillatelse for alltid. For kineserens vedkommende betyr dette at han nå, muligens for resten av livet, vil oppholde seg i Norge på midlertidig oppholdstillatelse. Dette fordi Norge ikke gjennomfører tvangsutsendelse der vedkommende risikerer dødsstraff.
– Det innebærer i praksis at han ikke har mulighet til å opparbeide seg rett til noen annen form for permanent oppholdstillatelse, med den usikkerheten det innebærer, sier kineserens prosessfullmektig i saken, Alexander Nyheim Jenssen.
Å reise hjem til Kina er ikke et alternativ, ifølge Jenssen.
– Nei, da risikerer han å bli utsatt for umenneskelig behandling, og i verste fall død. Så dette er en evigvarende situasjon, med mindre det skulle komme en lovendring. Men det er ikke veldig sannsynlig, all den tid det er en lovendring som har forårsaket situasjonen, sier Jenssen.
Lagmannsrettens nå rettskraftige dom finner du her.
