I januar fratrer Per Christiansen som dommer i EFTA-domstolen, etter 12 år i stillingen. Prosessen med å finne ny kandidat er i gang, og Utenriksdepartementet sendte i februar en fremgangsmåte på høring.
Les: Nå starter jakten på ny dommer til EFTA-domstolen
Her foreslås det å oppnevne en innstillingskomité på fem medlemmer. De fem skal være
- lederen for Innstillingsrådet for dommere
- et medlem oppnevnt av UD, samt
- tre medlemmer oppnevnt etter forslag fra Høyesterett, Regjeringsadvokaten og Advokatforeningen.
Dette er ikke den beste idéen, mener Dommerforeningen.
Feil signal
I sin høringsuttalelse skriver Dommerforeningen:
«Vi betviler ikke at Regjeringsadvokaten har god oversikt over fagmiljøet og vil bestrebe seg på å foreslå ytterst kvalifiserte kandidater. Det kan likevel bidra til å sende feil signal at det advokatkontoret som regelmessig forsvarer den norske statens interesser for EFTA-domstolen, på denne måten gis en særlig rolle i nominasjonsprosessen.»
Høringsuttalelsen er signert av Dommerforeningens leder Kirsten Bleskestad og styremedlem Henrik Bull. Høyesterettsdommer Bull satt selv som dommer i EFTA-domstolen fra 2006 til 2011.
Regjeringsadvokaten har tradisjonelt hatt en tilsvarende funksjon i forbindelse med nominasjonen til EMD, men ordningen er ikke nødvendigvis optimal av den grunn, antyder dommerne:
«Uansett hva man måtte mene om det isolert sett, er det likevel slik at sakene for EFTA-domstolen oftere har et mer akutt politisk tilsnitt enn det som er tilfellet for Den europeiske menneskerettsdomstol.»
Støttes av Haukeland Fredriksen
Advokatforeningen har i sin høringsuttalelse ikke berørt dette spørsmålet, men Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas, sier at Dommerforeningens poeng etter hans syn «ikke er dårlig».
– Tvert imot er det en betimelig påpekning, sier Wessel-Aas. Det samme mener professor Halvard Haukeland Fredriksen.
– Jeg synes Dommerforeningens høringsuttalelse er prinsipiell og god, sier Fredriksen. Han er enig med dommerne i at Regjeringsadvokatens deltakelse kan bidra til å sende feil signal.
– Enda bedre ville det vært om man i tillegg fikk på plass et felles EØS/EFTA-panel, slik som EU har etablert for å vurdere kandidater til EU-domstolen, sier Fredriksen.
Sistnevnte er en ordning mange har etterlyst, men ingen av EFTA-regjeringene har ønsket noe slikt. Etablerer man et panel, vil statenes innflytelse på utnevningen reduseres kraftig. Dagens traktat, artikkel 30, sier nemlig ganske enkelt at dommeroppnevningen skjer av «EFTA-statenes regjeringer ved felles overenskomst». Regjeringen står altså, i praksis, fritt til å fremme den kandidat den vil, så fremt vedkommende fyller de svært rundt formulerte kompetansekravene i traktaten.
Ifølge traktaten skal dommerne «velges ut blant personer hvis uavhengighet er uomtvistelig, og som fyller de krav som stilles for å inneha de høyeste dommerembeter i deres hjemland, eller hvis faglige dyktighet som jurister er alminnelig anerkjent».
Ingen vil ha 70-årsgrense
Uansett om Regjeringsadvokaten deltar eller ei: Etter UDs forslag skal innstillingskomitéen fremlegge tre ikke rangerte kandidater til UD. Deretter skal UD foreslå Norges kandidat til de andre landene. UD ønsker imidlertid ikke å være bundet av innstillingskomitéens forslag.
I utkastet legges det opp til at UD «unntaksvis» skal kunne nominere en person som ikke er innstilt fra det særskilte innstillingsrådet. Også dette kritiseres av Dommerforeningen, som skriver:
«Vi reiser spørsmål ved om dette er heldig. Man bør ha den tiltro til det særskilte innstillingsrådet at det ikke vil innstille personer som ikke er fullt ut kvalifiserte for stillingen. Skulle rådet være misfornøyd med søkerne i første omgang, kan vi ikke se at utkastet til nominasjonsprosedyre er til hinder for at rådet ber om en fornyet utlysning. Det bør i så fall være fremgangsmåten, ikke at Utenriksdepartementet fremmer en kandidat på siden av dem som er innstilt fra rådet. Det vil lett kunne etterlate et inntrykk av at man først og fremst har vært opptatt å finne en kandidat med «den rette holdningen». Dette gjelder selv om rådets uttalelser skal innhentes også om denne personen.»
– Poenget om at UD ikke bør kunne fremme en kandidat som ikke står på søkerlisten, synes jeg er vel så viktig. Kort og godt en veldig god høringsuttalelse fra Dommerforeningen, kommenterer Haukeland Fredriksen.
I høringsnotatet har UD spesifikt bedt om aktørenes syn på en eventuell 70-årsgrense. Traktaten inneholder ingen slik regel, men både norske domstoler og EMD har 70 år som maksgrense. Likevel anbefaler ingen av høringsinstansene å praktisere en slik grense i nominasjonsprosessen.
Høyesterett peker på at et 70-årsgrense i praksis ville gjøre det vanskelig for personer over 58 år å søke, ettersom disse vil være utelukket for reoppnevning til en andre periode.
Høringen finner du her.
