Domstolene ber om åtte millioner til EØS-kurs

På mandagens styremøte i Domstoladministrasjonen, vedtok styret å be Justisdepartementet om penger til å heve dommernes kompetanse innen EU- og EØS-rettslige spørsmål. Bakgrunnen er NAV-saken, og domstolenes ønske om å forhindre lignende saker i fremtiden.

Domstoladministrasjonen ønsker seg en éngangssum på åtte millioner neste år, og deretter fem millioner årlig. Hovedtyngden av midlene tenkes brukt på utvikling og vedlikehold av en digital veileder, samt fagseminarer. I tillegg ser man for seg å øke antall dommere som sendes på studietur til EU- og EFTA-domstolene i Luxemburg. En slant skal også brukes på spesialutgaver av Dommerpodden, en podcast som har vært produsert ved Oslo tingrett siden 2018.

– Innholdsmessig er dette bare en skisse, som det må jobbes videre med. Men vi tenker at domstolene trenger et faglig løft. Det betyr blant annet at vi må legge til rette for noe spesialisering innenfor dette fagområdet, sier Urke.

Ikke egne EØS-dommere

Den årlige tiltro-undersøkelsen viste i november et tydelig fall i publikums tiltro til både domstolene og de andre sentrale statlige institusjonene. Andelen som svarte at de hadde «svært stor» tiltro til domstolene, falt fra 37 til 27 prosent.

– En spesialisering betyr ikke at vi skal ha egne EØS-dommere, men det betyr at det kanskje skal være noen dommere som har et særlig ansvar for å opparbeide seg dybdekompetanse, slik at man kan få et faglig miljø rundt disse spørsmålene. Hadde vi hatt dette, ville det kanskje oppstått en diskusjon om NAV-spørsmålene i dette miljøet. Og så hadde vi kanskje unngått hele situasjonen. Hvem vet, sier Urke.

I planen fra DA ligger regionale samlinger med både dommere og advokater. DA ønsker også å trekke inn universitetene.

«Tiltakene vil treffe dommere og dommerfullmektiger spesielt, men også advokater. Vi ser at utbyttet av å samle aktørene på samme arena har stor effekt, derfor har vi lagt opp til regionale seminarer første år. Det er sentralt å gå i dialog med akademia for å koble på riktig kompetanse i det videre arbeidet. Derfor er det er lagt inn kostnader både til frikjøp av dommere og honorering av personer fra universitetsmiljøet med spisskompetanse», heter det i styrepapirene.