At norske rettssaler skal digitaliseres, har politikerne vedtatt for lengst. Pengene til å gjennomføre det, har derimot latt vente på seg. Heller ikke da statsbudsjettet ble lagt frem i høst, kom millionene Domstoladministrasjonen har etterlyst.

Koronasituasjonen har imidlertid åpnet pengesekken, og da revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem tirsdag, strømmet formelig en elv av oljemilliarder ut i det norske samfunnet. Alt i alt er det nå brukt 241 milliarder kroner på koronatiltak. Ja, så stri er faktisk pengestrømmen, at en liten sidebekk har forvillet seg helt inn i rettspleien, i form av 35 millioner kroner til videoutstyr i rettssalene.

Må konstituere og leie

Timingen er god, for helt nylig ble det besluttet hvilket selskap som skal levere systemet for lyd- og bildeopptak i rettssalene. Kontrakten gikk til selskapet Kinly, som ifølge en pressemelding som ble sendt ut i går skal levere utstyr og drift for inntil 320 millioner kroner over åtte år.

Pengene til videoprosjektet dekker imidlertid ikke annet enn det som allerede er vedtatt. Domstoladministrasjonen har som følge av koronatiltakene varslet store uforutsette utgifter til å nedarbeide de store restansene som nå bygger seg opp. Flere store saker har dessuten måtte flytte over i innleide lokaler. Lime-saken alene koster 2,5 millioner kroner ekstra for Borgarting lagmannsrett.

I et brev DA sendte til justiskomitéen tirsdag ettermiddag, fremkommer at det etter DAs beregning vil kreve to år, 30 ekstra tingrettsdommere og 15 ekstra lagdommere, å ta unna alle sakene som nå hoper seg opp.

– Ikke nok

Penger til dette var det ingen spor av i regjeringens forslag til revidert. Leder av Dommerforeningen, Wiggo Storhaug Larssen, er bekymret.

– De 35 millionene til digitalisering er svært gledelig, det nå vi understreke. Dette gir grunnlag for å iverksette det som allerede er vedtatt. Men dette er jo ikke nok. Det er bygget opp betydelige restanser under koronasituasjonen, og domstolene vil trenge penger til konstituere dommere som kan ta restansene ned igjen. Disse pengene bør fristilles så fort som mulig, for rekrutteringen tar noe tid, sier Larssen.

I brevet fra DA til Stortinget, fremkommer at man i 2020 regner med å bruke 15 millioner kroner på leie av eksterne lokaler, ekstra vakthold og andre praktiske tilrettelegginger. Men enda større blir utgiftene neste år, tror DA. Dette fordi man forventer en voldsom økning i arbeidsrettssaker og konkurssaker.

Alt i alt mener DA at koronasituasjonen vil koste domstolene 39 millioner kroner ekstra i år, 104 millioner ekstra neste år, og 38 millioner i 2022. Dette inkluderer lønn til de 45 ekstra dommerårsverkene man mener det er behov for. I brevet skriver DA:

«Det bemerkes at uten en økning av budsjettene for å håndtere den situasjonen som har oppstått, vil saksbehandlingstidene i domstolene sannsynligvis øke betydelig fremover. Dette vil ha alvorlige konsekvenser for brukerne av domstolene og sannsynligvis føre til fornyet kritikk fra Riksrevisjonen.»