I april i år gjorde Høyesterett noe så uvanlig som å tolke en relativt fersk straffebestemmelse innskrenkende. Temaet var bruken av objektiv straff for foretak, og bakgrunnen var storkammerdommen EMD avsa i G.I.E.M. S.r.l. m.fl vs. Italia i 2018.
Les: Høyesterett avlyser objektiv foretaksstraff etter EMD-dom
Høyesterett mente EMDs avgjørelse avskar muligheten for å dømme et foretak til straff dersom den som hadde handlet på vegne av foretaket ikke hadde utvist noen grad av skyld. I saken Høyesterett behandlet, dreide det seg om en daglig leder.
Lagmannsretten kom til at lederen ikke hadde handlet uaktsomt. Da kunne heller ikke foretaket straffes, slo Høyesterett fast. Etter EMDs avgjørelse må det foreligge en «mental link» til foretaket.
Men hva om det ikke foreligger noen utpekt ansvarlig? Det spørsmålet besvares ikke i dommen fra april.
Ikke vurdert tidligere
Saken Borgarting lagmannsrett nå har behandlet, gjelder den tragiske ulykken på Filipstad i 2019, der tre ungdommer klatret opp på et parkert tog, og ble rammet av høyspent strøm. Ett av barna døde, to fikk alvorlige skader. Saken skiller seg fra Høyesteretts dom fra april, fordi påtalemyndigheten denne gangen ikke har anført at noen enkeltpersoner har utvist skyld.
Påtalemyndigheten mener det er anonyme og kumulative feil begått av personer som handlet på vegne av Bane NOR, som forårsaket ulykken. Norsk praksis har tradisjonelt vært at det ikke trenger å være utpekt enkeltpersoner for å konstatere skyld for foretak. Men dette spørsmålet ble ikke vurdert i EMDs dom fra 2018. Lagmannsretten skriver:
«Et spørsmål i saken er derfor om kravet om at det må foreligge en "mental link" forutsetter at det kan pekes ut enkeltpersoner som med den nødvendige skyld har overtrådt straffebudene i det de handlet på vegne av selskapet, eller om foretaket kan holdes ansvarlig for anonyme gjerningspersoner og kumulative handlinger.
(...)
Verken HR-2021-797-A eller – så langt lagmannsretten kjenner til – praksis fra EMD sier direkte noe om dette spørsmålet».
Lagmannsretten legger til grunn at det var manglende sikring i og ved togtunnelen som førte til ulykken.
Les også kronikk: Endringer i foretaksstraffen – en balansegang mellom effektive og for effektive regler
Konstruert skyld
I drøftingen av det rettslige utgangspunktet konkluderer Borgarting med at anvendelsesområdet for foretaksansvaret ikke bør begrenses ut over det EMDs praksis strengt tatt krever. Retten skriver:
«Lovgivers intensjon om å effektivisere foretaksansvaret må derfor slå igjennom så langt det er forenlig med EMK artikkel 6 og 7, jf. også Rt-2000-996 hvor det heter at det er EMD som i første rekke har til oppgave å utvikle konvensjonen.»
Lagmannsrettens mener det er mulig å etablere en «mental link» både mellom anonyme gjerningspersoner og lovovertredelsen, og ved kumulasjon av flere personers handlinger, og skriver:
«Det er riktig at retten i så fall kan sies å konstruere skyld – uaktsomhet – på selskapets hånd, basert på en objektivisert vurdering av summen av de handlinger og unnlatelser som medfører at terskelen for uaktsomhet er overskredet. Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at dette vil støte an mot de bærende hensyn i EMK artikkel 7, slik disse er utlagt av EMD.»
Som det ble kjent i går, kommer lagmannsretten i den konkrete vurderingen til at både dødsfallet og de andre barnas skader skyldtes uaktsom virksomhet i Bane Nor. Retten legger vekt på at farepotensialet var kjent for selskapet, og at man ikke kan forvente all verdens fra 15 år gamle gutter og jenter:
«Selv om den umiddelbare årsaken til ulykken var ungdommenes valg og handlinger, var disse basert på en feiltolking av situasjonen som ikke kan lastes dem, og en manglende risikoforståelse som ikke er uvanlig for ungdom på deres alder.»
– Dypt tragisk
Bane Nor dømmes til å betale 10 millioner kroner i foretaksstraff, i samsvar med aktors påstand. Forsvarer Per Sigvald Wang sier at hans klient foreløpig ikke har tatt stilling til ankespørsmålet.
– Jeg vurderer dommen sammen med min klient og vil gjennomgå premissene med dem. Spørsmålet om en eventuell anke er det for tidlig å si noe om. Ulykken er dypt tragisk og preger fortsatt Bane Nor. For min klient har det vært viktig å få prinsipielt avklart grensen mellom virksomhetens ansvar, tredjeparts ansvar for egne handlinger og aktsomheten ved områdesikringen, sier Wang.
Statsadvokat Kristin Røhne sier til NTB at hun er godt fornøyd med resultatet.
– Jeg mener vi fikk et riktig resultat, i motsetning til hva vi fikk i tingretten, ved at man ikke utelukkende kan styre ansvaret for denne hendelsen over på ungdommene, sier hun.
I tingretten ble Bane Nor frifunnet for uaktsomt drap og uaktsom skade, og kun dømt for brudd på sikkerhetsstyringsforskriften. Straffutmålingen i lagmannsretten er likevel den samme som i tingretten.
