Ett av punktene regjeringspartiene vedtok i Hurdalsplattformen var at det skulle lages en utredning om erfaringene med EØS-avtalen. Utredningen ble ansett som en seier for EØS-motstanderne, men da konklusjonen kom i vår, var det EØS-tilhengerne som var mest fornøyd med funnene.
NOU'en er nå på høring, med frist i september, og i den anledning har EFTA-domstolen sendt inn en høringsuttalelse. Her legger de tre dommerne fra Norge, Island og Liechtenstein frem tre forslag til endringer i hvordan domstolen opererer.
Vil ha innstillingsråd
Ett av forslagene er en repetisjon av et forslag domstolen har fremmet i mange år allerede, nemlig en endring i prosedyren for utnevnelse av nye dommere. I motsetning til ordinære norske domstoler, der Innstillingsrådet for dommere innstiller potensielle kandidater, utnevnes EFTA-dommere i utgangspunktet på samme måte som i Trygderetten og Arbeidsretten. Det vil si direkte av departementet, uten behandling i en uavhengig instans.
Allerede i 2011 ba daværende president Carl Baudenbacher om at det skulle etableres et utnevnelsespanel, etter samme modell som brukes i EU-domstolen. Da ny dommer fra Norge skulle velges i forfjor, ble det riktignok fra norsk side opprettet en ad hoc komité til å behandle søknadene.
I høringsuttalelsen skriver EFTA-domstolen at den ønsker en permanent ordning med et uavhengig panel til å vurdere alle søkere til slike stillinger.
Ønsker utvidet myndighet
Et annet problem som har vokst gjennom årene, er at EØS-samarbeidet er utvidet til å gjelde en rekke områder som ikke var på bordet da EFTA-domstolen ble etablert. Det gjelder blant annet Schengen-avtalen, Dublin-avtalen, avtalen om europeisk arrestordre og Luganokonvensjonen. Disse gir norske borgere rettigheter på europeisk nivå, samtidig som kun er EU-domstolen som har jurisdiksjon til å avgjøre tvister om disse.
Dette er uheldig, skriver EFTA-domstolen, og etterlyser en utvidelse av domstolens mandat. Dommerne skriver:
«It is worth highlighting that such a change in the jurisdiction of the Court only requires a change to the Surveillance and Court Agreement, an instrument of the EFTA States. Thus, such a change does not involve any negotiations with the EU, although the Court assumes that this development would be regarded as a very welcome step by the Union as it demonstrates the EFTA States commitment to upholding homogeneity and the values underlying the EEA Agreement and the other agreements of the EFTA States with the EU.»
Flere dommere
Det tredje punktet EFTA-domstolen etterlyser, er flere kolleger. Antall saker som skal behandles i domstolen, har økt kraftig siden den ble etablert i 1994. EFTA-dommerne opplyser at to tredeler av alle de 387 sakene som er henvist har kommet de siste 11 årene. For tiden er det 22 saker i kø, og ventetiden på å svar er blitt svært lang. Bare i første halvår i år har domstolen mottatt 14 saker.
Som eksempel har Høyesterett for tiden en sak til behandling knyttet til en utvist iraner. Denne ble henvist til behandling i avdeling i fjor vår. Høyesterett besluttet å be EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse, og denne kom nå i sommer. Det vil med andre ord gå nærmere to år fra lagmannsrettens dom til Høyesterett endelig kan avgjøre saken.
I EU-domstolen har de til sammenligning tre dommere fra hvert land. Dommerne skriver:
«Strengthening the EFTA Court would make it prepared to manage the steady increase of complex cases whilst maintaining the quality of its output within a reasonable time. In addition, a strengthening of the EFTA Court will enhance its legitimacy in the judicial dialogue with national courts and the CJEU. Strengthening the EFTA Court will also enhance the dialogue with national authorities, encouraging unresolved question of interpretation to be brought before the EFTA Court.»
Hele høringsuttalelsen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)
