I november holdt EFTA-domstolen høring i en sak om markedsmisbruk. Saken stammer fra en sak reist av Økokrim, som mener de tiltalte avtalte en handel som ikke hadde annet formål enn å lokke andre i markedet til å kjøpe obligasjoner på samme prisnivå.
Forsvaret har imidlertid anført at det ikke er relevant hva som var selgers formål, så lenge handelen var helt reell.
Dette førte frem i Oslo tingrett, som la til grunn at så lenge salget fullt ut er reelt og innrapportert til børsen, så vil det ikke foreligge straffbar manipulasjon. «Dette gjelder uavhengig av selgers underliggende intensjoner og uavhengig av selgers eventuelle mandatbrudd», skrev tingretten.
Kan rammes
Det ledet Borgarting lagmannsrett til å stille blant annet følgende spørsmål til EFTA-domstolen:
«Er det forenlig med markedsmisbruksdirektivet (...), at vilkåret «gir eller kan gi uriktige eller villedende signaler» kan ramme transaksjoner som er reelle, dvs. transaksjoner som overfører regning og risiko med full virkning mellom uavhengige parter?»
Overfor EFTA-domstolen anførte forsvarer Anders Brosveet blant annet:
«I og med at informasjon om reelle transaksjoner per definisjon er sann, er den derved med nødvendighet det motsatte av å være «uriktig eller villedende».Det gjelder ingen plikt for aktører i verdipapirmarkedet til å tilkjennegi sine handelsstrategier, beveggrunner eller motivasjon for sine handler.»
Tirsdag kom EFTA-domstolens konklusjon, og der skriver retten at reelle transaksjoner, etter omstendighetene, vil kunne gi uriktige eller villedende signaler, og således rammes av forbudet.
Samtidig sier domstolen at vurderingen av om det foreligger en misbruk «må baseres på objektive elementer og en vurdering av resultatene av transaksjonene og virkningen av dem», snarere enn hva som var partenes intensjon med handelen.
– Skal særdeles mye til
Aktor i saken, statsadvokat Inge Svae-Grotli, sier han er tilfreds med at EFTA-domstolen er kommet med en rask avgjørelse, men ønsker ikke å kommentere tolkningen av den før forhandlingene reassumeres senere i februar.
Forsvarer Brosveet mener avgjørelsen innebærer at domstolen i liten grad oppstiller firkantede regler, og i stor grad overlater vurderingen til lagmannsretten.
– Formuleringen «Ved fastsettelse av terskelen for at en reell transaksjon skal rammes…» introduseres i praksis en tilleggs-terskel, i tillegg til at ordlydens grunnvilkår er oppfylt. Hensynene som det gis anvisning på i dette punktet er i praksis full seier for oss vedrørende dette spørsmålet, sier Brosveet.
Han mener vurderingsmomentene domstolen oppstiller innebærer at det skal særdeles mye til for at en reell transaksjon skal kunne rammes.
– Avvises klart
Forsvarer Dag Sørlie Lund mener avgjørelsen gir gode retningslinjer for tolkningen og anvendelsen av forbudet mot markedsmanipulasjon.
– Domstolen fremhever at man må være varsom med å tolke forbudet for omfattende, og at forbudet «ikke kan tolkes slik at det omfatter enhver handling som griper forstyrrende inn i markedsaktivitet. Økokrim har hevdet at vurderingen av om en slik transaksjon rammes, kan avgjøres utelukkende basert på hvilken intensjon som lå bak. Dette avvises klart av domstolen, sier Lund.
Oslo tingrett mente forøvrig det ikke var sannsynliggjort at tiltalte hadde noen oppfatning om at kursen reelt sett lå på et annet nivå enn det den aktuelle handelen ble gjennomført til.
EFTA-domstolens avgjørelse finner du her.
