I fjor vinter vant Greenpeace og Natur og Ungdom frem i sitt søksmål mot utbyggingen av tre nye oljefelter i Nordsjøen. Tingretten mente departementets saksbehandling med hensyn til utredning av forbrenningsutslipp og klimavirkninger ikke kan anses som forsvarlig, og at faktagrunnlaget med hensyn til forbrenningsutslipp fremstår som «sparsomt beskrevet» i beslutningsgrunnlagene.

Staten anførte at plikten til konsekvensutredning kun omfatter de direkte følgende av utbyggingen, ikke de avledede konsekvensene som oppstår når oljen senere brennes av de som kjøper den. Dette var Oslo tingrett ikke enig i.

Les: Klimasøksmål førte frem – miljøorganisasjoner fikk oljevedtak for Nordsjøen kjent ugyldig

Medhold til Greenpeace

Staten anket dommen til Borgarting lagmannsrett, som i fjor besluttet å forelegge spørsmålet for EFTA-domstolen. Onsdag kom svaret fra Luxemburg, og der slår domstolen fast at EUs klimalovgivning pålegger staten å ta forbrenningsutslippene i betraktning når konsekvensene skal utredes. Domstolen skriver:

«Det faktum at det nøyaktige omfanget av klimagassutslippene kan være ukjent, ettersom slike utslipp til en viss grad vil avhenge for det første av hva den utvunnede oljen og naturgassen brukes til (det vil si om det forbrennes eller ikke), og for det andre, dersom det blir forbrent, hvilken type brennstoff det raffineres til (for eksempel flydrivstoff, diesel eller bensin), utelukker ikke at slike klimagassutslipp tas med i en miljøkonsekvensvurdering. EFTA-domstolen bemerker at staten har fremlagt statistiske opplysninger om hva slik utvunnet olje og naturgass typisk blir brukt til. Dermed kan den sannsynlige bruken av disse produktene – og de sannsynlige klimagassutslippene – lett identifiseres av utbyggere når de utarbeider en rapport i samsvar med EIA-direktivet artikkel 5 nr. 1. Staten har videre anført at det er relativt enkelt å vurdere bruttoutslippene fra forbrenning av den anslåtte mengden olje og naturgass fra et gitt reservoar.

Det synes derfor ikke urimelig byrdefullt å kreve at utbyggere skal gi et begrunnet anslag over klimagassutslippene som vil oppstå som følge av den etterfølgende forbrenningen av oljen og naturgassen som utvinnes i løpet av et prosjekt som det hovedsaken gjelder. EFTA-domstolen bemerker for øvrig at et slikt anslag for eksempel kan bestå i et sannsynlig utslippsintervall, avhengig av bruken av de aktuelle produktene, forutsatt at det aktuelle intervallet vurderer den sannsynlige bruken. En slik tilnærming kan være hensiktsmessig, særlig når utbyggeren ikke er ansvarlig for å bestemme den endelige sluttbruken av produktene, for eksempel i tilfeller der produktene eksporteres og selges til tredjeparter.»

– Avgjør saken

– Miljøorganisasjonene har vunnet på alle punkter. EFTA-domstolen bekrefter at klimavirkningen av forbrenningsutslipp må konsekvensutredes før olje- og gassutvinning kan godkjennes, med henvisning til Høyesteretts plenumsdom i 2020, sier Jenny Sandvig fra Simonsen Vogt Wiig, som representerer miljøorganisasjonene. Hun mener avgjørelsen i praksis avgjør saken for lagmannsretten.

Jenny Sandvig.

– Det er alvorlig at staten har søkt å unndra seg denne demokratiske plikten til å opplyse folk om disse miljøvirkningene over så mange år. Vedtakene kan ikke opprettholdes etter en innvirkningsvurdering, og virkningene av de ulovlige vedtakene kan ikke opprettholdes etter unntakshjemler. EFTA-domstolen avklarer også at staten ikke kan vise til nettoutslipp, men må utrede virkningene fra alle forbrenningsutslippene fra feltene, sier Sandvig.

I dommen skriver domstolen at staten, ut fra den generelle lojalitesplikten reglene i EØS-avtalen, «så langt det er mulig etter nasjonal rett, er forpliktet til å fjerne de ulovlige konsekvensene av en unnlatelse av å gjennomføre den fullstendige miljøkonsekvensvurderingen som kreves etter EIA-direktivet».

– Gjenstår flere spørsmål

Dermed blir det nå opp til Borgarting lagmannsrett å ta stilling til hva denne rettsforståelsen skal innebære for de prosjektene som allerede er igangsatt.

Advokat Omar Saleem Rathore fra Regjeringsadvokaten som fører saken for Energidepartementet. Han opplyser at departementet allerede er i ferd med å tilpasse saksbehandlingen for nye prosjekter.

– Resultatet er ikke helt uventet, slik rettsutviklingen har vært på dette området de siste årene. Det var behov for en rettslig avklaring av spørsmålet, derfor tok Energidepartementet initiativ til å be EFTA-domstolen om råd. Departementet er også godt i gang med å tilpasse saksbehandlingen for slike utbyggingsprosjekter. EFTA-domstolen sier ikke at tillatelsene i denne saken er ulovlige, og etter dagens avgjørelse gjenstår flere spørsmål som lagmannsretten må ta stilling til når saken skal behandles i september, sier Rathore.