Før jul behandet Oslo tingrett nok et klimasøksmål. Denne gangen utfordrer miljøorganisasjonene vedtak mot plan for utbygging og drift (PUD) av tre oljefelter i Barentshavet. Dette er altså et senere stadium av utvinningsprosessen enn det forrige klimasøksmålet, der temaet kun var konsesjonstildelingen.
Kjernen i søksmålet er at miljøorganisasjonene hevder PUD-vedtakene er fattet i strid med føringene Høyesterett ga i plenumsdommen fra 2020.
Les: Seier til staten i klimasaken i Høyesterett
Fullt medhold
Torsdag kom avgjørelsen fra Oslo tingrett, og der får saksøkerne fullt medhold. Tingretten mener departementets saksbehandling med hensyn til utredning av forbrenningsutslipp og klimavirkninger ikke kan anses som forsvarlig, og at faktagrunnlaget med hensyn til forbrenningsutslipp fremstår som «sparsomt beskrevet» i beslutningsgrunnlagene.
Statens anførsel var at plikten til konsekvensutredning kun omfatter de direkte følgende av utbyggingen, ikke de avledede konsekvensene som oppstår når oljen senere brennes av de som kjøper den. Tingretten siterer fra statens anførsel:
«Utslipp fra den andelen av norskeksportert petroleum som senere ender opp med å forbrennes, står i en faktisk årsakssammenheng med utbygging og drift i Norge. Rettslig sett er imidlertid ikke slike utslipp «indirect effects of a project» etter prosjektdirektivet. Dette er ikke virkninger av selve utbyggingsprosjektet i Norge, herunder produksjon og drift i Norge, men senere virkninger som følge av sluttbrukeres eventuelle forbrenning av de produktene de kjøper. At direktivet ikke omfatter denne typen avledete virkninger, følger etter statens syn av en naturlig og kontekstuell tolkning av direktivet, jf. også petroleumsforskriften og PUD-veilederen kapittel 4.»
Denne tolkningen er altså Oslo tingrett ikke enig i. Retten legger til grunn at Høyesteretts plenumsdom fra 2020 klart forutsetter at klimagassutslipp ville bli konsekvensutredet i forbindelse med søknad om PUD, og at dette var en sentral forutsetning da det forrige klimasøksmålet ikke førte frem.
Og dette er ikke overholdt, mener tingretten, i en avgjørelse på mer enn 100 sider.
Må selv bære risikoen
Tingretten skriver:
«Domstolene skal ikke foreta de politiske avveiningene, og at det derfor (sic) utfordrende å spekulere i hvordan departementet, og eventuelt Stortinget, ville ha vurdert faktagrunnlaget dersom forbrenningsutslipp og klimavirkninger hadde blitt konsekvensutredet. Det er også utfordrende å spekulere i resultatet av konsekvensutredningene før dette er gjennomført. Det er imidlertid helt på det rene at konsekvensutredning av forbrenningsutslipp ville sikret at det hadde vært gjennomført høringer med rimelige tidsfrister, og at høringsinnspill hadde blitt vurdert, kommentert og avveid. Beslutningsgrunnlaget ville blitt opplyst, etterprøvbart, tilgjengelig og balansert.»
De totale investeringene på de tre oljefeltene er på rundt 140 milliarder kroner, fremkommer det i dommen. De økonomisk ganske svimlende konsekvensene av en stopp får imidlertid ikke betydning, konkluderer tingretten:
«I tillegg ser retten grunn til å bemerke at både staten og selskapene som er rettighetshavere og operatører har hatt kunnskap om Høyesteretts plenumsdom i HR-2020-2472-P siden desember 2020. Samtlige vedtak i denne saken er fattet etter denne dommen. Etter rettens syn tilsier dette at staten og begunstiget tredjepart selv må bære risikoen for at rettsreglene
om konsekvensutredning av forbrenningsutslipp ikke er overholdt.»
– Vi mener at saksbehandlingen har vært i tråd med regelverket. Vi er uenige i dommen og kjennelsen om midlertidig forføyning. Basert på dette vil vi vurdere å anke, sier energiminister Terje Aasland (Ap) til NTB. Departementet mener at det er tilstrekkelig at forbrenningsutslipp er vurdert på et mer overordnet nivå. På ett av feltene, Breidablikk, er produksjonen allerede i gang, skriver NTB.
Fulle sakskostnader
Saksøkerne har vært støttet av advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig gjennom prosessen, med advokat Jenny Sandvig som prosessfulllmektig. Hun har selv bakgrunn fra Regjeringsadvokaten, og var inntil i fjor fagdirektør på klimaområdet for Norges institusjon for menneskerettigheter.
– Dommen og kjennelsen er som forventet. Vi er fornøyd med å ha fått medhold på alle vesentlige punkter. Miljøorganisasjonene har hele veien tolket plenumsdommen fra 2020 som et prejudikat departementet ikke kan fravike, og det er en tolkning som tingretten nå har bekreftet. Da er det departementet og selskapene som bærer risikoen for at en klar høyesterettsdom ikke er fulgt, sier Sandvig.
Oslo tingrett tilkjenner saksøkerne fulle sakskostnader på snaut 3,3 millioner kroner.
– Dommen er prinsipiell og grundig, og fremhever betydningen av konsekvensutredninger for å sikre en demokratisk og informert prosess, sier Sandvig.
Konklusjonen består dels i dom på at PUD-vedtakene er ugyldige, og dels i kjennelse på at staten forbys å fatte andre vedtak i saken inntil gyldighetspørsmålet er rettskraftig avgjort.
Dommen kan du laste ned her.
