Eidsivating godtar Riksadvokatens system for gjennomgang av advokatkorrespondanse

Gjennomgang av databeslag uten å krenke siktedes rett til fortrolig kontakt med egen forsvarer, er blitt en påtalemessig hodepine. Det startet da Norge ble felt i EMD i den såkalte Saber-saken.

Les: Norge felt i EMD-sak om advokaters taushetsplikt

Problemet er at en siktet persons beslaglagte telefon svært ofte vil inneholde korrespondanse som er undergitt beslagsforbud. Men hvordan skal etterforskerne få gjennomgått telefoner og andre databærere uten å krenke dette forbudet?

Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud løste dette ved å opprette et nytt system, der en egen teknisk enhet, organisatorisk atskilt fra etterforskningsenheten, skal ha ansvaret for å gjennomgå databærerne. Det var dette systemet Romerike og Glåmdal tingrett mente ikke var tilstrekkelig, da problemstillingen kom på spissen i oktober.

Det sentrale var faren for at tjenestemenn med ansvar for gjennomgang av databærere, bevisst eller ubevisst, skal lekke til etterforskerne, ettersom de jobber i samme etat.

Les: Tingretten underkjenner riksadvokatens system for beslag av advokatkorrespondanse

Ny runde

Tingrettens kjennelse endte av ymse grunner med opp med å bli rettskraftig. I februar kom imidlertid saken opp på nytt, ettersom påtalemyndigheten leverte en ny begjæring om å få gjennomgå de aktuelle databærerne. Denne gangen kom Romerike og Glåmdal tingrett til motsatt resultat. Årsaken var at Øst politidistrikt har laget nye retningslinjer, som pålegger tjenestemenn i den tekniske enheten absolutt taushetsplikt om det de måtte komme over.«Den nye instruksen er nok til at tingretten i dag konkluderer annerledes enn 27.10.21 på det EMK-rettslige spørsmålet», skrev tingretten.

Nå har Eidsivating lagmannsrett behandlet den siktedes anke, og konklusjonen er den samme: Riksadvokatens nye ordning er ikke en krenkelse av retten til privat advokatkorrespondanse. Retten skriver:

«I direktivet og instruksen fremgår klare regler og prosedyrer som skal forhindre at taushetsbelagte opplysninger tilflyter etterforskingen. Med de prosedyrene som her er fastsatt for gjennomgangen av dataenhetene for utsortering av taushetsbelagte opplysninger i en enhet organisatorisk adskilt fra etterforskningsenheten, og med tilhørende regler for taushetsplikt, er reguleringen etter lagmannsrettens syn i tråd med kravene i EMK artikkel 8. Lagmannsretten viser til og tiltrer tingrettens begrunnelse.»

Det er derfor politiet som skal stå for den videre utsorteringen av beslagsfritt materiale, ikke tingretten, slik forsvarer har anført.

Tror saken går til Høyesterett

– Grunnen til at retten kom til motsatt resultat, er at politidistriktet har laget en egen instruks for håndteringen av denne ransakingen, og hvor det er lagt inn taushetsplikt helt eksplisitt, i tillegg til noen regler for hvordan dette skal gjøres. De delene av EMK som tingretten var usikker på i den forrige avgjørelsen, har vi nå dekket opp med denne instruksen, forklarte aktor i saken, politiadvokat Christian Eckhoff, etter forrige runde.

Utfallet av saken har svært stort betydning for politiets arbeid, og Riksadvokaten har derfor vært tett på saken i lang tid.

– Dette er den første avgjørelsen fra lagmannsrettene som behandler spørsmålet om riksadvokatens direktiv er i tråd med retten til privatliv etter EMK artikkel 8. Etter mitt skjønn er avgjørelsen riktig, både i resultat og begrunnelse. Det er grunn til å anta at avgjørelsen vil bli anket, slik at vi kan få en endelig avklaring i Høyesterett, sier førstestatsadvokat Per Eirik Vigmostad-Olsen ved Riksadvokatembetet.

Den underliggende saken dreier seg om en mann som er siktet for svært omfattende hvitvasking. Han har oppgitt at hans beslaglagte telefon inneholder advokatkorrespondanse. Nitid gjennomgang av mobiltelefoner er naturlig nok en oppgave tingretten overhodet ikke er rigget for, og det er derfor viktig for påtalemyndigheten å finne et system der politiet selv kan stå for denne jobben.

– Ikke løst

Forsvarer Kim Ellertsen uttalte etter tingrettsdommen at hovedproblemet fortsatt ikke er løst, nemlig at gjennomgangen av databærerne fortsatt skjer internt i politiet.

– Det prinsipielle spørsmålet er om politiet i det hele tatt skal ha anledning til å foreta en slik gjennomgang. Hovedargumentet er siktedes tillit til systemet, og den manglende gjennomsiktigheten. Det er ikke mulig for den siktede å følge med på om taushetsplikten overholdes. Det er det forsåvidt ikke når retten gjennomgår materialet heller, men retten er en tredjepart, sa Ellertsen i vinter.

– Vi har ikke analysert lagmannsrettens dom ferdig med tanke på ankespørsmålet, sier Ellertsen.