Under pandemien innførte Norge innreisekontroll på alle grenseoverganger. Dette er en restriksjon i strid med den grunnleggende bevegelsesfriheten i Schengen-området.

For å innføre en slik begrensning, brukte Norge en hjemmel i grenseforordningen som sier at unntak fra hovedregelen kan gjøres i inntil seks måneder. Den norske ordningen varte imidlertid lenger enn seks måneder. Den ble innført i mars 2020, og varte til oktober 2021.

Denne overskridelsen løste norske myndigheter ved å vedta stadig nye perioder med kontroll, hver av dem på langt mindre enn seks måneder.

Kjørte rundt bommen

I vår kom det en dom fra EU-domstolen som slo fast at man ikke kan legge sammen unntaksperioder på denne måten.

– Dommen innebærer antagelig at den norske Covid-grensekontrollen var i strid med Schengen-avtalen fra 16. november 2020 og frem til avviklingen av grensekontrollen 6. oktober 2021, uttalte førsteamanuensis ved Senter for Europarett Stian Øby Johansen til Rett24 etter at EU-dommen kom i vår.

Les: Koronakontrollen på Svinesund kan ha vært ulovlig

Nå er det for første gang kommet en norsk dom med samme konklusjon. Bakgrunnen er en mann som i fjor sommer fikk 10.000 kroner i bot. Mannen hadde vært og besøkt sin søster i Sverige, og kom tilbake over en helt stengt grenseovergang i Åsnes kommune i Innlandet.

Kjørefeltet var stengt med bom, men han kjørte rundt bommen og bort til noen HV-soldater, som sto rundt 70 meter inne på norsk side. Overtredelsen av grensekontrollen var dermed fullbyrdet, og mannen ble anmeldt.

Kan havne i Høyesterett

Mannen nektet å vedta forelegget, og ble i Østre Innlandet tingrett dømt til 12.000 kroner i bot. Nå har Eidsivating lagmannsrett behandlet anken hans, og den kommer til at grensekontrollen var ulovlig. Begrunnelsen er at grensekontrollen på gjerningstidspunktet hadde vart i langt mer enn seks måneder.

«Etter lagmannsrettens syn var det (...) ikke anledning til å forlenge grensekontrollen den 3. mai 2021, ettersom den maksimale perioden for grensekontroll på seks måneder for lengst var overskredet, jf. grenseforordningen artikkel 25 nr. 4 første punktum. Det vises her til at det var besluttet fortløpende sammenhengende grensekontroller siden mars 2020 (...)»

Mauritz Aarskog.jpg
Advokaat Mauritz Aarskog.

– Hvis denne dommen blir stående kan den få betydning for flere tidligere avgjørelser. Akkurat hvor mange vet ikke jeg, men de fleste som har fått slike forelegg har nok valgt akseptere dem. Så antallet er det nok bare politiet som har oversikt over, sier advokat Mauritz Aarskog. Saken ble prosedert av advokatfullmektig Baard Eikaas.

Aarskog opplyser at påtalemyndigheten har anket saken.

– Om den vil bli sluppet inn til behandling gjenstår å se, sier Aarskog.

Statsadvokat Camilla Ek Sørensen bekrefter saken er anket, og at den nå ligger til videre behandling hos Riksadvokaten. Dommen ble avsagt 14. september.

Få andre land gjorde det samme

Førsteamanuensis Stian Øby Johansen forteller at det så langt han vet kun var Norge, Finland, Danmark og Frankrike som hadde grensekontroll i lengre perioder enn seks måneder på grunn av pandemien.

– I Finland var man visstnok bevisst på at seksmånedersgrensen var absolutt allerede i 2021. I følge en artikkel skrevet av finske forskere sa myndighetene åpent at grensekontrollen var ulovlig. Parlamentet ble riktignok beroliget med at sannsynligheten for at Kommisjonen ville åpne trakatbruddsak ville være lav – blant annet fordi andre stater også brøt regelverket, og fordi det var snakk om et midlertidig tiltak, sier Johansen.

– Hva var alternativet, tenker du?

– Schengen-regelverket er dynamisk, på en måte som kan minne om EØS-retten. Dersom man så behov for en mulighet til å stenge grensene ut over seks måneder, kunne Schengengrensekodeksen vært endret for å åpne for dette. Noe lignende har faktisk skjedd tidligere: I kjølvannet av den såkalte «flyktningekrisen» høsten 2015 ble Schengengrensekodeksen revidert. Det ble da lagt til et unntak som tillot grensestenging i inntil to år. Dette unntaket kan bare benyttes dersom EUs Råd på forhånd erklærer at det på grunn av eksepsjonelle omstendigheter var alvorlige mangler ved den eksterne grensekontrollen, sier Johansen.

Han maner det ville vært fullt mulig å få vedtatt et lignende unntak for pandemier i løpet av seks måneder, forutsatt at et tilstrekkelig antall EU-land ønsket det.

– Inntrykket mitt er imidlertid at det var stor uenighet mellom medlemslandene om spørsmålet, og at regelverket derfor ikke ble endret. EU er nå i gang med en større revisjon av Schengengrensekodeksen. I den forbindelse har Kommisjonen foreslått unntaksregler som i større utstrekning enn i dag tillater langvarige, midlertidige grensekontroller. Hvordan unntaksbestemmelsene vil se ut når de til slutt blir vedtatt, er imidlertid usikkert, sier Johansen.

Dommen fra Eidsivating finner du her.