Tvister om gjennomgang av såkalte speilkopier er blitt en gjenganger i norske rettssaler de senere årene. Spørsmålet er hvordan man rent praktisk skal kunne klare å sile ut beslagsfri informasjon fra beslaglagte mobiltelefoner og PCer, uten å krenke advokatenes taushetsplikt.
Nå har Menneskerettsdomstolen sluppet spørsmålet inn til behandling, slik at det med tid og stunder vil komme en dom som vurderer Norges praksis opp mot EMK. Saken som er sluppet inn, gjelder beslaget av telefonen til Imran Saber, som var fornærmet i straffesak der den forvaringsdømte NOKAS-raneren Metkel Betew var blant de tiltalte.
Speilkopi
Saber, som selv er straffedømt en rekke ganger, varslet at telefonen hans inneholdt mye taushetsbelagt korrespondanse med hans forsvarere. Han protesterte derfor mot planen om at en tekniker fra politiet skulle gjennomgå telefonen. Oslo tingrett ville derfor engasjere teknisk bistand utenfor politiet. Men da protesterte påtalemyndigheten, som viste til at dette kunne føre til at bevis kunne bli ødelagt ved behandlingen av speilkopien.
Enden på visa ble at Borgarting ga påtalemyndigheten medhold, og skrev:
«Etter lagmannsrettens oppfatning har derfor tingretten i saken her med rette kommet til at påtalemyndigheten har kompetansen til å gjennomgå det beslaglagte materialet i speilkopien. Påtalemyndigheten må under dette arbeidet sortere ut materiale som kan være omfattet av beslagsforbud. Alt materiale som omfattes av slikt forbud må uten nærmere gjennomsyn leveres tilbake eller slettes. Materiale som det kan reises spørsmål om er undergitt beslagsforbud, må usett overleveres til tingretten for gjennomgang (...)»
Sabers anke til Høyesterett ble forkastet av ankeutvalget.
– Regjeringsadvokaten har mottatt brev fra EMD hvor det fremgår at denne saken er kommunisert for norske myndigheter. Dette innebærer at Norge vil inngi skriftlige merknader til klagen og svare på de spørsmål som EMD har stilt, sier Marius Emberland ved Regjeringsadvokaten. Han presiserer at saken nettopp har kommet inn, og at den derfor ikke vil bli kommentert ytterligere nå.
Uavhengig gjennomgang
Sabers prosessfullmektig, John Chr. Elden, mener saken startet med at Høyesterett endret praksis.
– Høyesterett gjorde gjennomgang av telefonavlytting, der det ofte fremkommer advokatsamtaler, som et unntak fra forbudet mot at politiet kan gå gjennom advokatkommunikasjon. Deretter bruker de det samme unntaket til å begrunne en endring i gjennomgang av databeslag. Jeg mener dette kommer i strid med EMK, og er i alle fall et lite skritt nærmere en slik konklusjon. Vi mener at en dommer som er uavhengig av politiet, må stå for slik gjennomgang og sletting, for å hindre snoking i advokatkorrespondanse, sier Elden.
Seneste i april avsa Borgarting en kjennelse som forbød politiet å ha tilgang til materiale som er underlagt bevisforbud. Da gjaldt det imidlertid en telefon tilhørende en advokat, og ikke en fornærmet. Politiet anførte at det er umulig å la retten gjennomgå alt uten å sile først, ettersom poitiet da i så fall må gi fra seg nesten ALT av beslaglagt materiale før det gjennomgås. Dette fordi det er en ganske liten andel av siktede i straffesaker som ikke allerede har forsvarerkorrespondanse på sine telefoner.
– At det ikke er teknisk mulig, er jo ikke vårt problem. Da må de lage et nytt system, for da har de et datasystem som ikke egner seg for dette. Reglene er helt klare, de skal ikke sitte med taushetsbelagt materiale, sa forsvareren i den saken, Ingvild Boe Hornburg, til Rett24 i april.
Speilkopier av databærere er ikke som en innboks i Outlook, men snarere en enorm mengde rådata. Kopiene kan inneholde mye underliggende data som ikke alltid synes i et vanlig brukergrensesnitt, som for eksempel klokkeslett og geolokasjon.
