EMD varsler dom i norsk utlendingssak om to uker

Les: Utvist småbarnsmor tapte i Høyesterett

Kvinnen kom til Norge i 2001, og ble norsk statsborger i 2007. I 2014 ble det klart at hun hadde løyet – hun var ikke fra Somalia, men fra Djibouti. Hun hadde derfor ikke rett til flyktningestatus ved ankomst.

Dette var barnefaren uvitende om da de giftet seg og fikk barn.

UDI tilbakekalte etter dette statsborgerskapet, og utviste henne med to års innreiseforbud. Lagmannsretten kom – under tvil – til at hensynet til barnas beste, slik det fremkommer i Grunnloven, EMK og barnekonvensjonen, ikke ble tillagt tilstrekkelig vekt i vurderingen, og at vedtaket derfor var ugyldig.

Høyesterett var ikke enig, og godkjente UDIs vedtak.

Valg av reaksjonsform

Kvinnens advokat, Arild Humlen, klaget deretter saken til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. I mars 2020 besluttet EMD å slippe saken inn til behandling, og nå opplyser Humlen at dommen vil bli kunngjort 23. juni.

– Saken reiser uhyre interessante spørsmål, som er veldig viktige for håndteringen av Norges internasjonale rettsforpliktelser i saker der barn er involvert, uttalte Humlen i den forbindelse.

I dommen drøftet Høyesterett forholdet til EMK artikkel 8, om barnets beste og retten til familieliv, inngående. Retten kom til at det ikke finnes praksis fra EMD som tilsier at utvisningen i dette tilfellet var et uforholdsmessig inngrep. Det sentrale spørsmålet er om myndighetene, i tilfeller som dette, skal velge en annen reaksjonsform enn utvisning, av hensyn til barnas beste.

– Man kunne for eksempel sett for seg hjemmesoning, betinget fengsel, deldom eller samfunnsstraff, som alternativ til utvisning. Dette er det ikke tradisjon for, men vi har en lovgivning som er tilpasset til det, fordi man har valgt å ta strafferettsreaksjonen inn i utlendingsloven. Da har rettsanvenderen adgang til å gjøre kloke valg, uttalte Humlen til Rett24.

Reise sammen

Han tilføyer i dag at barnets beste-vurderingen ikke tidligere har vært behandlet av EMD i dette perspektivet.

I Høyesteretts dom legges det også vekt på at familien i teorien kan reise samlet til Djibouti, slik at det ikke oppstår noen atskillelse. Humlen anførte at dette var et uaktuelt alternativ, fordi konsekvensene for barna vill bli så store, med hensyn til skolegang og språkproblemer.

Et siste tema som kan komme til å bli diskutert i EMD, er betydningen av at ektemannen ikke kjente til at kvinnen hadde løyet om opprinnelseslandet. Dette er relevant fordi utvisningen er et inngrep også i hans rett til familieliv.

Høyesterett la i dommen fra 2019 til grunn at dette spørsmålet ikke tidligere er behandlet i EMD.