RETT24 I STRASBOURG: Mer enn 30 barnevernklager mot Norge venter på behandling i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Mange av sakene har ligget på is helt siden det ble klart at den såkalte Strand Lobben-dommen skulle ankebehandles i EMDs storkammer, og nå jobber både EMD og Høyesterett med å følge opp dommen. Høyesterett har, som Rett24 omtalte i oktober, sluppet inn tre ankenektelser og én dom, i barnevernsaker. Sakene skal forhandles i sammenheng, og Høyesterett vil bli satt i storkammer.
Dommene vil bli retningsgivende for fremtidige saker som gjelder omsorgsovertakelse, samvær, tilbakeføring og tvangsadopsjon.
Prioritet
I Strasbourg har EMD ambisjon om at flere av de barnevernsakene som inntil nå har vært stilt i bero, skal være avgjort innen Høyesterett samles i storkammer. Det forteller Norges dommer i menneskerettsdomstolen, Arnfinn Bårdsen.
– Gjennom et knippe kammeravgjørelser med sju dommere, vil EMD nå videreføre de konvensjonsrettslige prinsippene knyttet til retten til familieliv etter EMK artikkel 8, slik disse på barnevernfeltet ble konsolidert ved storkammerents dom i Strand Lobben.
Målet er blant annet å bidra med ytterligere veiledning til norske myndigheter, i kjølvannet av Strand Lobben, sier Bårdsen.
– Hensynet til en god dialog mellom EMD og Høyesterett, og hensynet til at begge domstolene skal fylle sin rettsavklarende rolle på en best mulig måte, tilsier at iallfall noen av disse oppfølgningssakene blir avgjort i EMD før Høyesterett selv settes i storkammer. Dette vil forhåpentligvis gi Høyesterett et bredere og ytterligere avklart avgjørelsesgrunnlag. I forståelse med seksjonspresidenten og registraren i seksjon II, arbeider vi derfor nå med det målet for øyet at EMD skal få avsagt to eller helst tre barneverndommer allerede før jul, sier Arnfinn Bårdsen.
Seksjon II er den seksjonen Bårdsen tilhører i EMD, og dermed den seksjonen som i utgangspunktet behandler alle klager mot Norge.
Storkammer etter jul
Et sentralt punkt i Strand Lobben-dommen, er flertallets påpekning av at Norge i for liten grad veier hensynet til de biologiske foreldrene opp mot hensynet til barnets beste. Flertallet skrev:
«the domestic authorities did not attempt to perform a genuine balancing exercise between the interests of the child and his biological family (...), but focused on the child’s interests instead of trying to combine both sets of interests».
Høyesterett, på sin side, behandlet samme spørsmål så sent som før sommeren i år, og la der til grunn at «the child’s interest must come before all other considerations». En setning som, forvirrende nok, også er hentet fra EMDs praksis.
Justitiarius Toril M. Øies beslutningen om å behandle saken i storkammer, er hjemlet i domstolloven paragraf 5. Der heter det blant annet at man ved avgjørelsen skal legge vekt på «om det oppstår spørsmål om å sette til side en rettsoppfatning Høyesterett har lagt til grunn i en annen sak».
Øie opplyser til Rett24 at storkammerdommen ennå ikke er berammet.
– Høyesterett prioriterer å beramme disse sakene raskt, men det er mange aktører involvert. Vi håper å kunne gjennomføre forhandlingene så snart som mulig etter nyttår, sier Øie.
