Høyesterett slår i den nylig avsagte dommen i HR-2025-921-A blant annet fast at habilitetsvurderingen for voldgiftsdommere skal følge samme terskel som for dommere i de ordinære domstolene. Dette mener vi er både fornuftig og viktig.

Samtidig er utgangspunktet om fellesoppnevning av voldgiftsretten et særnorsk fenomen, som bør legge lista for habilitet høyere.

Det åpner førstvoterendes uttalelse i avsnitt 47 opp for.

Partene kan ha lavere toleranse

Voldgift er et alternativ til domstolsbehandling, og det er avgjørende for tilliten til systemet at de samme kravene til uavhengighet og upartiskhet som for ordinære domstoler gjelder. Dette må gjelde spesielt hvor voldgiftsretten oppnevnes av domstolen, slik tilfellet var i den aktuelle saken Høyesterett behandlet.

Det kan ikke utelukkes at vurderingen ville vært annerledes dersom dommeren var oppnevnt direkte av én av partene eller i fellesskap. Fellesoppnevning av voldgiftsretten er et særtrekk ved norsk voldgiftspraksis, som bør få betydning i habilitetsvurderingen. Av forarbeidene, Ot.prp. nr. 27 (2003-2004) pkt. 14.3.4, framgår at utgangspunktet om fellesoppnevning ble valgt blant annet for å «sikre større grad av upartiskhet».

Ad-hoc voldgift kan dessuten for partene framstå som en nokså lukket tvisteløsningsmekanisme. Partene kan ha lavere toleranse for eventuelle bindinger, ettersom de gjerne ønsker å foreta et fullt ut informativt valg.

Trenger ikke å være bundet

Dette peker mot et praktisk poeng, som man kanskje ikke alltid er nok oppmerksom på: Når partene selv velger voldgiftsdommere, har de også mulighet til å stille egne krav til dommerens uavhengighet. Det kan gjøres på flere måter – for eksempel ved å:

  • ta inn konkrete habilitetsbestemmelser i voldgiftsavtalen,
  • be kandidatene om mer utfyllende informasjon før de oppnevnes, og
  • klargjøre hva slags tilknytninger eller relasjoner partene ikke finner akseptable – også der dette ikke nødvendigvis ville medført inhabilitet etter lovens regler.

Dersom slike forventninger er gjort tydelige i forkant og forutsettes ved oppnevnelsen, kan det i enkelte tilfeller tale for at oppnevnelsen da kan settes til side som ugyldig dersom det senere viser seg at forutsetningene ikke stemmer. Hvis dom er avsagt, kan det tenkes at det vil utgjøre ugyldighetsgrunn.

Høyesteretts avgjørelse gir viktig avklaring om hva som er terskelen for inhabilitet i voldgift. Samtidig minner den oss på at partene ikke nødvendigvis trenger å være bundet til denne terskelen dersom de ønsker å avtale strengere krav. Det bør de kanskje gjøre oftere.