ESA har i sin juridiske vurdering konkludert med at Norge ikke har adgang til å kreve søknad for å eksportere sykepenger eller arbeidsavklaringspenger.
Dette i motsetning til hva Arnesen-utvalget la til grunn i delutredningen som ble offentliggjort for en uke siden.
ESA baserer synet både på tolkningen av artikkel 21 i trygdeforordningen, og på tolkninger av både etableringsfriheten og tjenestefriheten.
– ESA stiller opp vesentlig strengere grenser for norske myndigheters handlingsrom enn Arnesen-utvalget gjorde, mener PhD og LO-advokat Herdis Helle, etter å ha lest ESAs gjennomgang.
Professor Halvard Haukeland Fredriksen mener ESA burde begrunnet nærmere hvorfor de mener en ordning med forhåndsgodkjenning er ulovlig.
– Jeg er jo enig med dem her, men jeg synes ikke det er så opplagt at det ikke trenger noen begrunnelse, sier Fredriksen.
Tjenestefriheten
Også stipendiat og trygderettspesialist Eivind Helland Marienborg mener ESA går lenger enn Arnesen-utvalget.
– Det vesentligste er, så langt jeg kan se, at ESA mener Norge ikke kan kreve søknad før utreise. Dette er i strid med Arnesen-utvalgets vurdering, men samtidig, så vidt jeg vet, i tråd med hvordan NAV nå praktiserer. ESA mener også at selv om regelen i praksis er at man får reise fritt innenfor EU/EØS, så er dette ikke godt nok, så lenge lovteksten gir inntrykk av at det finnes et oppholdskrav. At loven oppstiller et oppholdskrav, kan altså i seg selv være et EØS-brudd, i følge ESA.
Marienborg fremhever også ESAs oppfatning om at reglene om opphold kan være i strid med retten til etablering, og retten til å yte tjenester.
– Dette er interessant – her virker ESA kanskje å være enige med mindretallet i Arnesen-utvalget. Men slik jeg leser brevet, vil heller ikke ESA konkludere på dette spørsmålet, selv om de holder det åpent, sier Marienborg.
Truer med søksmål
I brevet som i dag ble sendt til norske myndigheter, skriver ESA:
«It is the Directorate’s view that a system of prior authorisation for stays in or move of residence to other EEA States therefore is contrary to the purpose and wording of Regulation 883/2004. Therefore, the national legal provisions foreseeing prior authorisation for such stays, as provided for in relevant administrative circulars,12 are not in line with Article 21(1) of Regulation 883/2004.
Accordingly, as its information presently stands, the Directorate must conclude that, by maintaining in force Sections 8-9, 9-4 and 11-3 of the NIA, Norway has failed to fulfil its obligations arising from Article 21(1) of Regulation 883/2004.»
ESA gir Norge frist til 11. april med å besvare konklusjonen. Hvis ikke truer ESA med å gå til sak mot Norge for brudd på EØS-avtalen.
Spark til Norge
Kort tid etter at trygdesaken sprakk i høst, stilte ESA en rekke spørsmål til norske myndigheter, med svarfrist 11. desember. Departementet valgte ikke å svare på mye av dette, under henvisning til Arnesen-utvalgets pågående arbeid.
Fra tidligere har imidlertid departementet besvart en henvendelse fra ESA om en annen, lignende sak, som på bakgrunn av Norges svar ble lagt bort.
Alt i alt virker ESA ikke å være topp fornøyd med informasjonen norske myndigheter har gitt så langt:
«The Directorate would like to emphasise that mutual trust and loyal co-operation are at the foundation of the Authority’s relationship with the EEA EFTA States. This means that all dealings with the Authority should be conducted in the spirit of such co-operation. The Authority relies on the provision of correct and accurate information from the EEA EFTA States in order to fulfil the tasks entrusted to it under the EEA Agreement as well as the Surveillance and Court Agreement.»
Professor Halvard Haukeland Fredriksen mener uttalelsen er et spark til Norge.
– Det er oppsiktsvekkende at ESA går så langt i å antyde at norske myndigheter ikke har opptrådt i samsvar med lojalitetsplikten i den tidligere kontakten som har vært om disse spørsmålene. Dersom ESA har rett i at norske myndigheter ikke har gitt «correct and accurate information» er det alvorlig, sier Fredriksen.
Hele brevet kan du lese her