I starten av november oversendte ESA en rekke spørsmål til norske myndigheter, basert på presseomtalen av NAV-saken.
Torsdag sendte Arbeids- og sosialdepartementet et 11 sider langt svarbrev tilbake. Der besvares de enklere spørsmålene om hva myndighetene har gjort etter at skandalen ble kjent, og hvordan det arbeides for å identifisere de som er rammet.
Departementet skriver også at det så langt ikke er funnet noen borgere fra EØS-land som er blitt utvist som følge av brudd på de aktuelle bestemmelsene.
Men i tillegg til disse mer praktiske spørsmålene, stilte ESA flere spørsmål som går til kjernen av det som er den norske tolkningsstriden.
ESA ville blant annet vite hvorfor Norge mener det går et skille mellom før og etter innføringen av den nye trygdeforordningen, i 2012.
Og ikke minst lurer ESA på hva Norge, i denne sammenheng, mener om betydningen av EØS-avtalens grunnprinsipp om bevegelsesfrihet. Dette grunnprinsippet har som kjent vært det samme siden EØS-avtalens tilblivelse.
De juridiske hjørnestenene i den gjenværende diskusjonen kan dermed grovt oppsummeres slik:
1) I hvilken grad ga den gamle trygdeforordningen (artikkel 22) nordmenn rett til å ta med sykepenger og arbeidsavklaringspenger til andre EØS-land?
2) I hvilken grad gir den nye trygdeforordningen (artikkel 21) nordmenn rett til å ta med sykepenger og arbeidsavklaringspenger til andre EØS-land?
3) I hvilken grad gir EØS-avtalens grunnprinsipp om de fire friheter nordmenn rett til å ta med sykepenger og arbeidsavklaringspenger til andre EØS-land, helt uavhengig av forordningenes rekkevidde?
Om spørsmål 1) og 2), forskjellen mellom gammel og ny forordning, skriver departementet:
«Article 22(1)(c) applies to persons who have been authorized by the competent institution to go to the territory of another EEA State to receive there the treatment appropriate to his condition. The wording and the structure of the provisions on cash benefits in the Chapter on sickness in Regulation 1408/71 indicates that there is no general and unconditional right to cash benefits for persons residing in the competent State while staying in another EEA State. In contrast, the wording of Article 21 of Regulation 883/2004 indicates that there is such a general and unconditional right under that Regulation.
Om spørsmål 3), rekkevidden av den generelle frie bevegeligheten, skriver departementet:
The Ministry would like to add that the finding that a national measure is consistent with a provision of secondary EEA law does not as such have the effect of removing that measure from the provisions of the EEA Agreement. The question remains whether regulations of residence or stay, and corresponding requirements as to prior authorisation, amount to a restriction under the free movement provisions, and – if so – whether a restriction is justified.»
Når det gjelder norske myndigheters konklusjon i disse tre spørsmålene, nøyer departementet seg med å henvise til granskningskommisjonen som er nedsatt, og som skal svare innen 1. juni.
Når ESA, under forutsetning av motstrid, spør departementet om hvorfor trygdeforordningen ikke er gitt forrang, svarer departementet:
«This question is within the mandate of the independent commission of inquiry, who is asked to examine this particular case of malpractice. The Ministry will await their findings before drawing a final conclusion to this matter. In view of the seriousness of the case, it should also be noted that Parliamentary hearings will be held on 9 and 10 January 2020.»
Hele svarbrevet kan du lese her.
.jpg.jpeg?quality=85)
