Rett24 omtalte tirsdag den norske statens innlegg til den forestående behandlingen i EFTEA-domstolen. Der fastholder staten at feiltolkningen oppstod først da den nye trygdeforordningen trådte i kraft i 2012.

Dette i motsetning til Nav-utvalget, som konkluderte med at retten til å ta med trygdeytelsene til EØS-området følger direkte av retten til fri bevegelighet, slik at feilen har vært der helt siden EØS-avtalen ble etablert i 1994.

Finn Arnesen 2020.jpg
Professor Finn Arnesen ledet utvalget som gransket Nav-saken. (Foto: Kjetil Kolsrud)

Nå har Rett24 fått tilgang også til de andre innleggene i saken. Av disse fremkommer at både EU-kommisjonen, som er EUs «regjering», og overvåkningsorganet ESA er enig med Nav-utvalgets flertall: Regelen om fri flyt av tjenester i EØS-avtalen artikkel 36 dekker retten til å ta med ytelser på ferie, og en stat kan bare nekte stønadsmottakere å ta med ytelsene dersom det er et helt konkret behandlingsopplegg som ikke kan følges under utenlandsoppholdet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Feil siden 1994

– Kommisjonen gir rett til dem som har ment at EØS-avtalen hele tiden har vært til hinder for de norske reglene, sier professor Hans Petter Graver. Han peker på at også Kommisjonen mener staten har rett til å stille krav om at man søker forutgående godkjenning, men at godkjenning bare kan nektes på visse grunnlag.

– Den norske loven og praktiseringen av den gikk langt ut over dette, og var derfor i følge Kommisjonen i strid med forordningen av 1971. Det betyr at kommisjonen mener at EØS-avtalen har vært brutt helt siden 1994, sier Graver.

EFTAs overvåkningsorgan, ESA, er også meget klar i konklusjonen. I deres innlegg skriver de at vilkårene folketrygdloven har oppstilt for utenlandsreiser går utenfor hva som er tillatt etter reglene om fri bevegelighet i EØS-området. Videre skriver de at å straffesanksjonere brudd på en ulovlig søknadsplikt, i seg selv vil innebære en ulovlig restriksjon i EØS-rettslig forstand:

«In the light of these considerations ESA submits that, in circumstances such as those of the case pending before the national court, a failure to comply with an obligation to seek an official authorisation, or with a notification requirement, cannot be held against persons where the conditions on which such an authorisation would be granted were in themselves contrary to EEA law.»

– Ikke grunnlag for straff

– Vi er veldig fornøyd med at innleggene fra både EU-kommisjonen og ESA støtter vår oppfatning om at det heller ikke før 2012 ikke var anledning til å nekte mottakere av arbeidsavklaringspenger å reise innen EØS på samme måte som man fritt kan reise innen Norge, sier forsvarer i saken, Anders Brosveet.

Han mener innleggene til EFTA-domstolen viser at Norge kun kan stille oppholdskrav dersom det er konkrete aktiviteter, oppfølgingsmøter eller lignende, som stønadsmottakeren må delta på.

– Når det i vår sak ikke var tale om slike oppmøteforpliktelser, savner kravet om opphold i Norge rettslig holdbart grunnlag, og kan ikke danne grunnlag for noen bedragerianklage eller krav om tilbakebetaling, sier Brosveet.

I Nav-utvalgets NOU Blindsonen fremkommer at det foreløpig bare finnes oversikt over hvor mange saker som er berørt av feilen fra tiden etter 2012.

«Nav har prioritert gjennomgangen av saker som er omfattet av den nye trygdeforordningen, og kan per juli 2020 ikke gi konkrete anslag på omfanget av feil før dette», skriver utvalget.

EFTA-domstolen skal behandle saken i slutten av november, og svarene domstolene gir vil danne grunnlag for Høyesteretts eventuelle gjenopptakelse av straffesaken som er plukket ut som pilotsak for Nav-komplekset.

Å ta med ytelser til land utenfor EØS-området, er derimot som hovedregel fortsatt ikke tillatt, etter den norske folketrygdloven § 11-3.