Les bakgrunnen for saken her

Det fremkommer av Grunnlovens § 102 og den Europeiske Menneskerettighets Konvensjon artikkel 8 at staten ikke skal gripe inn i familien uten at det er strengt nødvendig. Det fremkommer videre av Grunnlovens § 104 og FNs barnekonvensjon at barn skal bli hørt, at det skal legges vekt på barns selvbestemmelse og integritet.

Vernet av familiens enhet gir seg blant annet utslag i fritak for å vitneplikt fra nære familiemedlemmer i straffeprosesslovens § 122. I flere land er denne regel tatt inn som en regel av grunnlovs rang.

Når foreldre i Norge mistenkes i å benytte oppdragervold blir barna tatt med til politiavhør på barnehus. For å avdekke oppdragervold bestemte Stortinget senest i 2015 i straffeprosesslovens § 239 a at barn plikter å forklare seg og således angi sine foreldre.

Avhør av barn foretas dessuten uten at foreldrene er varslet. Dermed kan ikke foreldrenes advokat være tilstede under avhør for å stille spørsmål. Dette er i strid med et annet rettssikkerhetsprinsipp som ligger til grunn i norsk straffeprosesslov og i den Europeiske Menneskerettighets Konvensjon. 

Når foreldre er mistenkt for oppdragervold oppnevner fylkesmannen verge for barna etter henvendelse fra politiet. Dette fordi foreldrene ikke er skikket til å ivareta barnas interesser i en slik situasjon. Barna får også oppnevnt bistandsadvokat. Både bistandsadvokat og settevergen er til stede ved barneavhør.

Ved mistanke om oppdragervold har barna gjerne to motstridende interesser. På den ene side vil barna selvfølgelig ikke utsettes for vold, på den annen side vil de gjerne ivareta familiens enhet. De er glade i mor og far og vil bo sammen med dem. Tanken med oppnevning av setteverge og bistandsadvokat var vel å hjelpe barna i denne konflikten. I praksis viser det seg imidlertid at hverken bistandsadvokat eller setteverge tar kontakt med barna hverken før eller etter avhør. Barna vet gjerne ikke hvem bistandsadvokaten og settevergen er. Barna blir således ikke hørt i spørsmål om foreldrene skal straffes og om de ønsker erstatning fra foreldrene. Dette er slik jeg ser det et brudd på barnas rett til medbestemmelse. 

Man kan si at dette er for vanskelige spørsmål for barn å ta stilling til, men de lever jo i situasjonen med foreldrene dersom oppdragervolden ikke er så alvorlig at barnevernet overtar omsorgen.

Det blir jo en underlig situasjon i hjemmet når mor og far må betale erstatning og kanskje må i fengsel. Hva da med barna? Barnas høyeste ønske er ofte å få familien til å fungere best mulig. Erstatningskrav mot foreldrene og straff vil jo svekke familiens evne til å fungere godt.

Som forsvarer står en oppe i slike problemstillinger. Oppdragervold er en grensesettingsproblematikk vi har hatt fra tidenes morgen. I slike saker blir det forsvarers oppgave å hjelpe foreldre til å beholde barna og motta hjelp fra barnevern og andre i grensesetting. Som forsvarer er jeg forpliktet til å arbeide for barnas beste. Dersom bistandsadvokat og setteverge ikke er villig til å bistå i de prosesser som skal hjelpe familien til å fungere best mulig, kan jeg ikke se det er behov for bistandsadvokat eller setteverge. I sak omtalt i HR-2019-782-U anbefalte jeg barna å bytte bistandsadvokat. Dette resulterte i at Høyesterett fratok meg retten til å forsvare mor i saken. Denne avgjørelsen vil nå bli brakt inn for den Europeiske Menneskerettighetsdomstol i det en gjør gjeldene at avgjørelsen er brudd på det frie forsvarervalg.

Det pekes på at jeg har vært familiens advokat i nærmere 10 år og har vært kjent med familiens utfordringer. Myndighetenes taktikk med å oppnevne bistandsadvokat og setteverge som barna ikke blir kjent med er et effektivt middel til å undertrykke barnas mening. Barn er konkrete og vil gjerne forholde seg til bistandsadvokat og setteverge de kan komme i kontakt med. Systematisk velges imidlertid bistandsadvokat og setteverge langt fra der barna bor slik at barna ikke en gang har mulighet til å oppsøke bistandsadvokat eller settevergen.

Å fjerne den forsvarer som best kjenner saken er et ledd i myndighetstaktikken for å svekke familiens enhet.