Larysa Bulut og hennes ektefelle, Serkan Bulut, har vært opp og ned i rettsapparatet mer eller mindre kontinerlig, siden Serkan Bulut i 2017 ble fratatt bevillingen.
I 2022 kom Borgarting lagmannsrett til at bevillingsnemndas gjentatte vedtak om å nekte ham ny bevilling hadde vært ugyldig siden 2020. Kort tid senere vant også ektefellen frem. Hun hadde fått forbud mot å yte rettshjelp, fordi nemnda mente hun gjennom stykkprisbetaling for arbeid der ektemannen var saksbehandler hadde «innrettet virksomheten i Rettshjelp Bulut & Co for å omgå grunnleggende vilkår om hvem som kan yte fri rettshjelp».
Les: Ble nektet bevilling – vant over bevillingsnemnda i lagmannsretten
Strides om tapet
Lagmannsretten mente Advokatbevillingsnemndas vedtak var basert på en uriktig forståelse av rettshjelploven og stykkprisregelverket, og at rettsvillfarelsen ikke var unnskyldelig. Som følge av dette ble staten holdt erstatningsansvarlig.
Hvor stor denne erstatningen skal være, har partene vært svært uenige om. Staten har anført at det ikke foreligger noe økonomisk tap i det hele tatt, mens Bulut har anført mer enn 15 millioner i tapt overskuddsandel.
Oslo tingrett kommer nå til at Larysa Bulut har tapt omkring halvannen million i lønn, men at hun ikke har krav på erstatning for en eventuelt tapt overskuddsandel i selskaper. Dette under henvisning til den såkalte skiltmakerdommen, som har vært tema i flere advokaters erstatningssøksmål de senere årene.
Les: Staten tapte Transocean-anke
– Urimelig
Poenget er at når en advokat ikke får jobbet, så er det firmaet som lider tap, ikke advokaten selv. Advokaten kan derfor ikke selv kreve erstatning for tapt andel av firmaets overskudd. Og det kan heller ikke firmaet, ettersom det, ifølge skiltmakerdommen, ikke er påregnelig for skadevolder at skadelidte hadde nøkkelposisjon i et selskap.
I skiltmakerdommen var skadevolder en bilist, som skadet sjefen i et stort selskap. Tingretten skriver:
«I lys av kritikken som er reist mot skiltmakerdommen, kan det synes enda mer urimelig at verken kravet til den nøkkelansatte (hovedaksjonæren) eller selskapet har erstatningsrettslig vern i et tilfelle som det foreliggende. Omsetningstapet er her forårsaket av et ugyldig vedtak som var basert på en uriktig regelforståelse, og lagmannsretten kom til at Advokatbevillingsnemndens regelforståelse var uaktsom. (...) . Retten er videre enig med saksøkerne i at det aktuelle tapet var synlig og påregnelig for staten som skadevolder. I skiltmakerdommen var skadevolder derimot en tilfeldig bilist som ikke hadde kunnskap om at skadelidte var hovedaksjonær og nøkkelansatt i et aksjeselskap.
(...)
Som påpekt ovenfor mener retten at den generelle regelen vil gi et resultat som er særlig urimelig i dette tilfellet. Skiltmakerdommen må imidlertid anses som gjeldende rett inntil Høyesterett eller lovgiver endrer rettstilstanden. Basert på den någjeldende rettstilstanden er retten derfor kommet til at verken kravet til Larysa Bulut eller selskapet kan føre fram.»
Bulut sier til Rett24 sier hun må sette seg nærmere inn i dommen før hun kommenterer om hun eventuelt ønsker å gå videre med saken. I retten anførte hun at skiltmakerdommen, som er fra 2014, ikke lenger er gjeldende rett.
