– Det er uforståelig at man ved vedtakelsen av ny straffelov ikke foretok en helhetsvurdering, sa daværende høyesterettsdommer Magnus Matningsdal til Rett24 i 2018, i en kraftig kritikk av den da relativt ferskt innførte minstestraffen.
Les: Høyesterettsdommer hardt ut mot minstestraffene
Uttalelsen kom etter at Høyres Peter Frølich hadde tatt til ordet for å justere reglene, noe som ble kontant skutt ned av de daværende regjeringspartnerne i FrP.
Flere har pekt på faren for at domstolenes manglende fleksibilitet skal føre til flere frifinnelser, fordi mange vil oppfatte straffenivået som uforholdsmessig, blant annet i de såkalte sovevoldtektssakene. Nylig viste tall fra Riksadvokatembetet at frifinnelsesprosenten i voldtektssaker ligger svært mye høyere enn for andre straffesaker.
Nå ønsker regjeringen å endre loven
– Uforholdsmessig.
– Erfaringene fra retten viser at det er store forskjeller fra sak til sak. Vi vil i hovedsak videreføre det generelle straffenivået, men mener dommerne bør ha større mulighet til å benytte straffeskalaen – i både skjerpende og formildende retning, sier justisminister Astri Aas-Hansen til NTB.
I proposisjonen som ble fremlagt torsdag, skriver departementet:
«Departementet har lagt avgjørende vekt på at det er en reell risiko for at minstestraffen vil være uforholdsmessig høy i enkelte saker. I høringsrunden bekreftes dette av flere sentrale høringsinstanser, som Borgarting lagmannsrett, Frostating lagmannsrett, riksadvokaten og Advokatforeningen. Frostating lagmannsrett uttaler for eksempel at "det er meget godt belagt at minstestraffen er urimelig i enkelte saker".»
Har virket
Departementet viser også til at poenget med minstestraffen var å få opp straffenivået, og at dette har virket etter hensikten.
«Situasjonen i dag er derfor annerledes enn da kapittelet om seksuallovbrudd ble vedtatt i 2009. Slik departementet ser det, er minstestraffen ikke lenger nødvendig for å sikre et tilstrekkelig høyt straffenivå i saker som gjelder voldtekt og voldtekt av barn under 14 år», heter det i proposisjonen.
Departementet understreker at formålet med opphevelsen ikke er å endre det generelle straffenivået i voldtektssaker.
