I mai la Justisdepartementet ut et forslag om å forby samarbeid med fremmed etterretningstjeneste med formål om å påvirke den allmenne meningsdannelse eller beslutninger.

Bakgrunnen for forslaget er den internasjonale trenden fra de senere årene, der man har sett massive påvirkningsoperasjoner mot valg både i USA, Storbritannia og Frankrike. Nå er høringsrunden over, og forslaget får kritikk fra både dommere, advokater og media.

Straffebudet er ifølge departementet ikke ment å ramme bestemte ytringer, men snarere samarbeidet med fremmed etterretningstjeneste. Handlinger som ikke skjer i konkret samarbeid med fremmed etterretningstjeneste, som alminnelig journalistisk eller diplomatisk virksomhet, skal ikke rammes.

Frykter grunnlovsbrudd

Dommerforeningens menneskerettighetsutvalg skriver imidlertid at begrepene i det foreslåtte straffebudet er så vage, at rekkevidden fremstår som uklar.

«I og med at straffebudet gjelder påvirkning av beslutninger og den allmenne meningsdannelse, som er i sentrum for begrunnelsen for ytringsfriheten, er rekkevidden av straffebudet av særlig viktighet», skriver utvalget, og fraråder forslaget.

Det samme gjør Advokatforeningen, som i sin høringsuttalelse dessuten peker på at Grunnloven beskytter også utenlandske interessers rett til å ytre seg fritt i Norge. Foreningens skriver:

«Det er en avgjørende verdi at norske straffebud utformes på et vis som innebærer at de ikke kan misbrukes under skiftende samfunnsforhold. Den nåværende ordlyden gir et urovekkende vidt spillerom og kan i prinsippet ramme frivillige organisasjoner, journalister og andre. Det er verdt å merke seg at slik lovgivning brukes av totalitære regimer for å kneble eller undertrykke brysomme stemmer eller ytringer.»

ICJ-Norge mener forslaget «svekker det alminnelige personvernet og ytringsfriheten i Norge», og stiller spørsmål om begrunnelsen for at forslaget i det hele tatt fremmes:

«ICJ Norge merker seg at departementet både i høringsnotatet og den tilhørende pressemeldingen dels begrunner forslaget med behovet for informasjonsdeling og samarbeid mellom PST og Etterretningstjenesten. Vi utelukker ikke at det er behov for et straffebud om påvirkningsvirksomhet, men stiller oss undrende til at nye straffebud skal være løsningen på barrierer for informasjonsdeling mellom statlige etater.»

Også fra mediehold er det kommet kritikk mot forslaget. I en kronikk i Aftenposten tidligere denne uken, fremhevet representanter for Norsk Journalistlag og Redaktørforeningen at forslaget åpner for økt bruk av skjulte tvangsmidler.

«Blant annet vil PST få mulighet for å bruke slike midler i rent forebyggende øyemed. Dette åpner for overvåking av helt lovlig, fortrolig kommunikasjon mellom journalist og kilde. Etter vårt syn er det helt åpenbart at et så omfattende overvåkingssystem vil ha en nedkjølende effekt på mulige kilders ønske om å ta kontakt med journalister», heter det i kronikken.

Støtte fra FFI

Forsvarets Forskningsinstitutt er blant de få som støtter forslaget. Deres kritikk går snarere i motsatt retning – FFI er opptatt av at påvirkningen ofte ikke vil skje direkte fra et statlig organ, og mener hva som utgjør en fremmed etterretningstjeneste derfor ikke må tolkes strengt. FFI skriver:

«Videre er det grunn til å forvente at påvirkningsvirksomheten vil endre karakter og omfang som følge av samfunnsutviklingen. I denne forbindelse kan det ikke utelukkes at man vil se en «privatisering» av påvirkningsoperasjoner i det digitale rom, hvor ikke-statlige aktører utfører handlinger som tidligere kun var forbeholdt statlige aktører. FFI anbefaler derfor at det høstes erfaringer med hvor godt straffebudet fungerer og at det gjennomføres vurderinger om det er behov for endringer i straffebudet som følge av trusselutviklingen.»

Hele høringsrunden finner du her.