Regningen for det mislykkede Transocean-komplekset fortsetter å balle på seg. Nå er det den tidligere EY-partneren Einar Brask som skal ha sine tap erstattet. Tapene oppsto etter at Transocean-tiltalen veltet hans lukrative advokatkarriere.

Statens sivilrettsforvaltning mente Brask kun hadde krav på inntil 12 G, en drøy million, men dommen Borgarting nå har avsagt sier at Brask har krav på å få dekket overskuddsandelen han ville fått som partner i EY.

Staten vurderer Høyesterett

Ifølge Brasks prosessfullmektig, John Christian Elden, utgjør denne posten omlag 20 millioner kroner. Partene har imidlertid ennå ikke forhandlet om utmålingen. Saken er delt opp, og dommen som nå er avsagt gjelder kun spørsmålet om hvilke poster staten plikter å erstatte, ikke størrelsen på postene.

– Staten er fornøyd med at de sentrale utgangspunktene i Skiltmaker-dommen er opprettholdt, og at lagmannsretten langt på vei følger de rettslige utgangspunktene staten gjorde gjeldende for lagmannsretten. Når det gjelder spørsmålet om erstatning for «overskuddsandel», gjør lagmannsretten en annen vurdering av hva som skal regnes som arbeidsvederlag enn det staten har gjort. Staten vil nå gå grundig gjennom dommen, og vurdere om det er grunnlag for å anke over denne delen av dommen, sier Arne Johan Dahl fra Regjeringsadvokaten.

Lagde aksjeselskap

Diskusjonen om hvorvidt disse pengene er erstatningsrettslig vernet, springer ut av hvordan Brask rent selskapsrettslig hadde organisert utbetalingene fra EY. Brasks inntekter fra EY ble delvis kanalisert inn i et personlig eid aksjeselskap, og delvis utbetalt direkte til ham gjennom et indre selskap i EY.

Borgarting kommer, i likhet med tingretten, til at bare den bortfalte arbeidsgodtgjørelsen fra det indre selskapet har vern. Inntekter Brask ville hatt gjennom utbytte fra sitt eget aksjeselskap, vernes ikke. Dette var et punkt Brask hadde anket fra tingrettens dom, som han altså ikke får medhold i. Ifølge Elden utgjør dette omlag 10 millioner kroner.

Selskapsrettsentusiaster vil kanskje gjenkjenne Skiltmakerdom-problemstillingen, og Borgarting gjør en omfattende drøfting av de selskapsrettslige konsekvensene av at Brasks eierandeler var organisert i et aksjeselskap – Uranos AS. Retten skriver:

«Selv om selskapet er 100 prosent eid av Brask og ikke har andre eiendeler enn aksjer i EY AS og bankinnskudd, mener lagmannsretten at selskapsformen får betydning også i relasjon til hvem som kan kreve erstattet selskapets tap. Valget av å la utbyttet kanaliseres via et aksjeselskap har skattemessige konsekvenser. Brask kan velge å la utbyttet stå i Uranos AS, og han kan investere i andre prosjekter. Dette viser at selskapsformen har en realitet.

(...)

Slik lagmannsretten vurderer det, får derfor de rettslige prinsipper som er omtalt i Skiltmakerdommen anvendelse på tapt hovedmannsandel fra EY AS. Tapet er et selskapstap for Uranos AS, som Brask ikke kan kreve erstattet. Det foreligger ingen avtale mellom Uranos AS og Brask som gir tapet erstatningsrettslig vern på Brasks hånd.»

– Vi er glade for den prinsipielle holdningen i lagmannsretten om at dette ikke er kapitalgodtgjørelse, men arbeidsgodtgjørelse fullt ut. Vi synes det da er rart at staten, som forsettlig skadevolder, skal dra fordel av at utbetalingen i henhold til kontrakt er gjennom et selskap, sier Elden.

Nytt søksmål

Ettersom Borgarting kommer til at det personlige aksjeselskapets tap ikke fullt ut kan kreves på Brasks hånd, har selskapet Uranos AS, som han altså eier 100 prosent, reist et selvstendig søksmål mot staten, med tilsvarende krav.

De resterende ti millionene kan altså fortsatt havne hos Brask, dersom selskapet hans vinner frem. Men ettersom Uranos aldri har vært tiltalt i Transocean-saken, står selskapet erstatningsrettslig i en annen posisjon.

– Vi tok ut det søksmålet straks etter at tingrettens dom forelå, for ikke å bli møtt med foreldelse. Jeg regner med at sakene nå blir slått sammen for tingretten ved den fortsatte behandlingen, sier Elden.

Over 200 millioner

Arne Johan Dahl fra Regjeringsadvokaten er tilfreds med å ha fått medhold i saken hva gjelder Uranos.

– Når det gjelder den delen av kravet som relaterer seg til tapt utbytte for aksjeselskapet Uranos, er staten enig i det resultatet lagmannsretten har kommet til. Det er ikke riktig at staten er noen «forsettlig skadevolder», slik det gis uttrykk for fra advokat Elden.

Det er med andre ord fortsatt lenge til etterdønningene fra Transocean-komplekset er ferdig i norske rettssaler. Selskapet Transocean inngikk i fjor forlik med staten på 30 millioner, men begge de to eks-tiltalte advokatene har prosesser gående:

Foruten Brasks pågående prosess, ble Sverre Koch i fjor tilkjent 6,6 millioner i Oslo tingrett. Dommen er anket fra staten, og kommer opp i Borgarting i juni.

Som Rett24 skrev i høst, ligger de samlede tap og omkostninger som staten ser ut til å måtte dekke for de frikjente i Transocean an til å krabbe godt over 200 millioner kroner.

Uranos har ikke vært siktet, og står dermed i en annen stilling, og reiser andre temaer både rettslig og bevismessig.Les hele dommen her