– Det er viktig at vedtaket omgjøres selv om listen allerede er utlevert, sier Geir Evanger.
Statsadvokaten er nestleder i Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF), en organisasjon som har fått mye oppmerksomhet i kjølvannet av fjorårets rusreformdebatt. NNPF har jobbet aktivt mot liberalisering, og er blitt anklaget for å blande privat, politisk arbeid med rollen som offentlig myndighet. I september ble det nedsatt et utvalg, ledet av professor Anne-Mette Magnussen, som «skal se på om ansatte i politiet har utvist god rolleforståelse i forbindelse med medlemskap i NNPF».
Mens dette pågår, har foreningen vært under ganske intens granskning fra privatpersoner. Dette har blant annet resultert i en innsynbegjæring i listen over hvilke tjenestemenn som har fått medlemskontingenten trukket over lønnsslippen. POD avslo opprinnelig begjæringen, men like før jul omgjorde Justisdepartementet avslaget. I praksis innebar dette at en liste på 3000 navn ble utlevert.
Det er dette vedtaket NNPF nå kjemper for å få omgjort.
Motsatt for UDI
Engasjementet for å få vedtaket omgjort er neppe blitt mindre etter at det nå er klart at Justisdepartementet i januar, bare tre uker etter at politilisten ble utlevert, sa nei til en innsynbegjæring i navnene på ansatte i UDI.
Nektelsen ble begrunnet i offentlighetslovens § 24(3), som er en unntakshjemmel for informasjon som vil «kunne lette gjennomføringa av straffbare handlingar». Begjæringen kom fra en person som omtaler seg som «engasjert på asylfeltet».
I vedtaket skriver departementet at «sett hen til at UDI har erfaring med at ansatte har blitt utsatt for press, trusler og hendelser av ulik art og alvorlighetsgrad, samt PSTs trusselvurdering knyttet til flyktningspionasje, anser departementet at det er en fare for at opplysningene faktisk kan bli brukt til å gjennomføre straffbare handlinger».
– Mange i politietaten er vel så utsatte, om ikke mer, som ansatte i UDI. Så spørsmålet om innsyn i sammenstillinger av navn på ansatte i de to etatene skulle vært vurdert på samme måte, sier Geir Evanger.
Frykter flere saker
Evanger mener departementet burde vurdert den samme paragrafen for de politiansatte. Rett24 har lest begge vedtakene, og i vedtaket der navnene på politiansatte ble utlevert, ble denne paragrafen ikke drøftet.
– Det vi nå står overfor, er blant annet en ubegrunnet forskjellsbehandling, i strid med kravet til likebehandling i forvaltningen, sier Evanger.
Han opplyser at NNPF nå har hyret en advokat, som på foreningens vegne har sendt inn en omgjøringsbegjæring til Justis- og beredskapsdepartementet.
– Men hva er poenget med det når listen allerede er utlevert?
– Det vil blant annet sette en stopper for ytterligere innsyn i denne typen opplysninger. Saken reiser også en lang rekke prinsipielle spørsmål som må vurderes på en grundig måte, sier Evanger.
Et spørsmål som er blitt reist i Politiforum, er om departementets praksis også åpner for innsyn i medlemslisten til Politiets Fellesforbund, der 17.000 tjenestemenn og -kvinner er medlem. Også disse får medlemskontingenten trukket over lønnsslippen.
