Tidligere var det slik at den som følte seg diskriminert måtte gå til sivil sak for å få tilkjent oppreisning eller erstatning etter diskrimineringslovgivningen. Det var det få som orket, og derfor ble adgangen i liten grad benyttet.

I 2018 fikk imidlertid den nye Diskrimineringsnemnda, til protester særlig fra arbeidsgiverorganisasjonene, myndighet til å utmåle og tilkjenne oppreisning og erstatning. Ettersom myndigheten bare gjelder forhold inntruffet etter at loven trådte i kraft, har det tatt tid før de første sakene materialiserte seg. Nemnda har så langt tilkjent oppreisning ved noen anledninger, men nå har nemnda for første gang pålagt en arbeidsgiver også å betale erstatning til en klager.

Les også: Tapper domstolene og fyller nemndene

Saken dreier seg om en kvinne som etter å ha fått tilbud om jobben, opplyste at hun skulle ut i mammaperm om tre måneder. Samme kveld mottok kvinnen en mail fra sjefen, som skrev:

«Hei A.

Vi har hatt møte i dag vedrørende dine nye opplysninger om at du vil gå ut i permisjon allerede om 3 mnd. Vi er en nystartet privatklinikk og det er viktig for oss nå å få inn en kosmetisk sykepleier med mulighet for kontinuitet og et ønske om å være med å bygge opp vår hudavdeling.

Vi har ikke ressurser til å lære deg opp her i 3 mnd. før du går ut i permisjon, da er det bedre for begge parter å ta opp igjen tråden etter at du er ferdig med permisjonen.»

Nemnda påpeker at gravide arbeidssøkere ikke har plikt til å opplyse om graviditet, og tilkjenner kvinnen 50.000 kroner i oppreisning og 75.000 kroner i erstatning for brudd på diskrimineringsforbudet.

Ingen advokater

Direktør for Diskrimineringsnemnda, Ashan Nishantha, bekrefter at saken er den første som konkluderer med erstatning.

– Myndigheten til å tilkjenne erstatning trådte i kraft 1. januar 2018, men det er et vilkår at faktum i saken skriver seg fra etter denne datoen. Derfor har det tatt litt tid før det kom inn klager som var ferske nok til å bli omfattet av den nye regelen. I tillegg er det en begrensning i nemndas myndighet, som sier at det kun kan tilkjennes erstatning dersom den innklagede kun har åpenbart uholdbare innsigelser mot klagen. Så det er en kombinasjon av disse to faktorene som gjør at det har tatt såpass lang tid før vi fikk det første vedtaket.

– Det er ikke en helt ubetydelig sum som blir tilkjent her – er det et problem at partene ikke er representert av en advokat i en slik sammenheng?

– Dette skal være et lavterskeltilbud, der det i utgangspunktet ikke skal være behov for advokat. I motsetning til en domstol, har nemnda en selvstendig undersøkelsesplikt vedrørende faktum, og skal slik sørge for at saken blir tilstrekkelig opplyst, sier Nishantha.

Han opplyser at vedtaket, så langt nemnda kjenner til, foreløpig ikke er bragt inn til domstolene. Fristen for dette utløper 24. desember, tre måneder etter vedtaket.

Stadig mer makt

Nemndas myndighet er blitt betydelig utvidet etter at den ble etablert i 2018. Fra nyttår 2020 fikk nemnda myndighet også i saker om seksuell trakassering, og i sommer sendte regjeringen på høring et forslag om å gi nemnda myndighet i varslingssaker. Høringsfristen på dette forslaget går ut torsdag denne uken, 15. oktober.

Arbeidsgiverforeningen Spekter har allerede levert sin høringsuttalelse. Der går foreningen mot forslagene:

«Bakgrunnen er blant annet at vi mener rettssikkerheten ikke blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom en nemndsbehandling. Oppfølging av saker om brudd på gjengjeldelsesforbudet ved varsling etter arbeidsmiljøloven er en sakstype som på grunn av sin karakter normalt forutsetter omfattende bevisførsel, både muntlig og skriftlig. De hører derfor hjemme i domstolene.»

Hele det ferske vedtaket fra nemnda finner du her.