Ettersom Høyesterett ikke godtok direkte anke av klimsøksmålet, har saksøkerne rikelig med tid til å forberede seg til ankesaken. Køen i Borgarting lagmannsrett er som kjent lang, og ankesaken er ikke berammet før i november 2019.
I løpet denne tiden håper saksøkerne å bygge en sterkere sak enn den de tapte med i Oslo tingrett. Og da er det særlig den internasjonale jussen som skal utforskes. I den anledning er det denne uken samlet en rekke juridiske forskere på juridisk fakultet i Oslo, for å holde et slags arbeidsmøte, der de gjennomgår internasjonal teori og praksis.
– Til ingen nytte
Workshopen ble åpnet tirsdag, med at pensjonert høyesterettsdommer Ketil Lund gjennomgikk tingrettsdommens anvendelse av Grunnloven paragraf 112.
– Retten kom til at det første leddet etablerer individuelle rettigheter for alle, og at leddet – i motsetning til hva myndighetene anførte – ikke bare er en ikkebindende formålserklæring. Dette var imidlertid til ingen nytte for vår side, all den tid rettens videre tolkning i praksis eliminerte paragrafens relevans, i hvert fall hva gjelder klimasaker, fremholdt Lund i sin gjennomgang.
Blant deltagerne var flere professorer fra andre europeiske universiteter, som blant andre Alan Boyle og Navraj Singh Ghaleigh fra University of Edinburgh, og
Sébastien Duyck fra Center for International Environmental Law i London.
– Internasjonalt prosjekt
En rekke norske akademikere deltok også, blant andre professorene Ole Kristian Fauchald, Inger Johanne Sand, Hans Morten Haugen, Hans Petter Graver, Catherine Banet, Beate Sjåfjell og Geir Ulfstein.
– Hensikten med denne samlingen er å få oversikt over det internasjonale rettskildebildet. Det er en svakhet ved dommen at den ikke godtok de internasjonale forpliktelsenes virkning på paragraf 112. Klimsaken er i første rekke et internasjonalt prosjekt, forteller sier professor Mads Andenæs, som leder arrangementet.
Diskusjonene er åpne, og holdes i auditorium 13 i Midtbygningen på Karl Johan. Arrangementet avsluttes onsdag.
.jpg.jpeg?quality=85)