Frem til 2015 var det sjelden snakk om store erstatningsbeløp for urettmessig straffeforfølgning, Det har endret seg kraftig. Transocean-saken og en rekke andre høyt profilerte økonomiske straffesaker har endt med digre erstatningsutbetalinger. I et lovforslag justisdepartementet sendte ut på høring i fjor, foreslo Justisdepartementet departementet to radikale grep:
For det første skulle det innføres et tak på 160 G for statens objektive ansvar, for tiden rundt 20 millioner kroner. For det andre skulle kun fysiske personer få erstatning på objektivt grunnlag. Juridiske personer, selskaper, vil være henvist til å kreve erstatning etter alminnelige erstatningsregler, typisk ved å dokumentere culpagrunnlag.
Les: Regjeringen vil ha slutt på kjempeerstatninger etter frifinnelser
Fikk kritikk
I høringsrunden var Advokatforeningen svært kritisk til forslaget. Foreningen mente det ved straffeforfølgning er nærliggende å trekke parallell til det objektive erstatningsansvaret for skade voldt ved «farlig bedrift», og at erstatningsordningen snarere bør utvides enn innskrenkes.
«Tvert imot vil det fremstå som støtende om staten gjennom objektivt ubegrunnet bruk av sitt voldsmonopol ansvarsfritt skal kunne påføre enkeltindivider omfattende tap. Det er nærliggende å trekke paralleller til den grunnlovsfestede ekspropriasjonserstatningsretten», skrev Advokatforeningen.
Også Riksadvokaten var kritisk, og fryktet at utelukkelsen av «krav det er formålstjenlig og rimelig at staten uten videre erstatter» vil kunne føre til flere sivilrettslige søksmål».
Dropper juridiske personer
Forslaget fikk også støtte fra en rekke instanser, inkludert Statens sivilrettsforvaltning, og Økokrim. Nå har departementet behandlet saken ferdig, og fredag kom proposisjonen. Der beholder departementet forslaget om beløpsgrense, men forslaget om å utelukke juridiske personer skrotes. Departementet skriver:
«Departementet er einig med dei høyringsinstansane som har framheva at reglane om erstatning etter strafforfølging skal vareta grunnleggande krav til rettferd. Isolert sett kan prinsippet om rettferd trekkje i retning av full erstatning etter ei strafforfølging som ikkje har ført fram, uansett beløp. Omsynet til likskap for lova kan òg tale for at alle skal ha rett til å få dekt heile tapet sitt uansett økonomisk utgangspunkt.
I vurderinga av behovet for å innføre ei beløpsgrense finn likevel departementet grunn til å leggje større vekt på forskjellen i storleiken på de innkomne krava. Etter departementet sitt syn vil det endre ordninga sin karakter dersom størstedelen av utbetalingane går til å erstatte svært høge inntekter for nokre få enkeltpersonar, framfor å sikre grunnleggjande rettstryggleik og dekning av tapspostar for svakare og meir utsette grupper i samfunnet. Lovgivar synest hovudsakleg å ha hatt den sistnemnde gruppa i tankane ved utforminga av ordninga.»
Om juridiske personer heter det i proposisjonen:
«Som fleire høyringsinstansar har påpeika vil det å utelate juridiske personar frå ordninga kunne ramme små og mellomstore verksemder særleg hardt, då desse ikkje nødvendigvis har ressursar til å føre saka for domstolane.»
Store summer
Departementet forslår også å endre ordningen slik at kravet skal rettes direkte til Statens sivilrettsforvaltning. I dag skal kravet rettes til det politidistriktet som har etterforsket saken.
I forkant av lovprosessen oppsummerte sivilrettsforvaltningen de høyeste kravene slik:
- Det største kravet staten har mottatt var på 900 millioner kroner i Berge Gerdt Larsen-saken. Dette endte med utbetaling på 17,3 millioner.
- De største utbetalingene i enkeltsaker har vært på 35,6 mill. kroner og 25,2 mill kroner.
- I 2024 ble det utbetalt totalt 79,4 millioner. Av disse gikk tre fjerdedeler til Baneheia-saken, 45,5 millioner, og en anklage om grov økonomisk utroskap og grovt skattesvik, 13,4 millioner kroner.
- En rekke krav lå på den til behandling uten å være avgjort. Èn av dem gjaldt et krav på 127 millioner etter siktelse for grovt skattesvik. Ytterligere ni saker var i størrelsesorden 10 til 64 millioner kroner.
Hele proposisjonen finner du her.