I fjor høst avgjorde Høyesterett saken mellom Aurstad Maskinutleige og DLA Piper. Saken hadde utspring i en tvist om hvorvidt DLA Pipers rådgivning i en transaksjon var uaktsom. For å finne svar på dette, måtte retten ta stilling til et spørsmål om rettsvern for løsøre, nærmere bestemt et knippe anleggsmaskiner.
Det er dette som har skapt habilitetsfloken Høyesterett nå har behandlet. Spørsmålet er om denne avgjørelsen skal gjenåpnes, som følge av at høyesterettsdommer Borgar Høgetveit Berg var inhabil.
Les: DLA Piper tapte ansvarssak i Høyesterett – risikerer millionerstatning
Skrev bok
Grunnlaget for DLA Pipers habilitetsinnsigelse er faglige synspunkter Høgetveit Berg kom med i boka «Beslagsretten», som ble utgitt kort tid før Høyesteretts behandling. DLA Piper og advokaforsikringsselskapet Zürich Insurance mente at han i boken kom med uttalelser som gikk til kjernen i saken han var med på å avgjøre, og derfor ikke var uhildet. DLA Pipers forsikringsselskap skrev i sitt sluttinnlegg:
«I dommen bygger Høyesterett, herunder dommer Høgetveit Berg, sin argumentasjon i det vesentlige på forfatteren Høgetveit Bergs argumenter. Bærende passasjer, nærmest ord for ord, men på bokmål, er hentet fra «Beslagsretten». Når en dommer i praksis opphøyer egen litteratur til den sentrale rettskilden, så er det en særegen omstendighet som er egnet til å svekke tilliten til denne dommeren.»
Sterkt engasjement ikke nok
Onsdag kom Høyesteretts konklusjon, og den er at Høgetveit Berg ikke ble inhabil. Høyesterett viser til en lignende avgjørelse vedrørende Jens E. A. Skoghøy på starten av 2000-tallet, og peker på at inhabilitet på grunnlag av faglitteratur lett vil «kunne avskjære dommerne som er kyndigst på vedkommende rettsområde fra å dømme i saken, og kanskje også medføre at man går glipp av de mest faglig engasjerte juristene som dommere».
Dette ville rettslivet ikke være tjent med, skriver Høyesterett, og mener det derfor det må være høy terskel for at en dommer skal bli inhabil som følge av uttalelser i juridisk litteratur. Inhabilitet vil «normalt bare foreligge dersom det er nærliggende å oppfatte dommerens uttalelser som endelige og myntet på den konkrete saken som står til behandling».
Et særlig sterkt engasjement som gjør at det fremstår som krevende for dommeren å endre standpunkt, vil også trekke i retning av inhabilitet, mener retten.
I Høgetveit Bergs tilfelle er ikke denne terskelen overtrådt, skriver førstvoterende Aage Thor Falkanger:
«Jeg kan videre ikke se at drøftelsene av de aktuelle juridiske spørsmål i Beslagsretten bærer bud om noe engasjement utover det som er vanlig hos en juridisk forfatter. Uavhengig av hva man måtte mene om de aktuelle rettslige spørsmålene, er det vanskelig å si at rettskildene ikke analyseres og drøftes på en balansert og nøktern måte.»
Uansett for sent
Høyesterett mener forøvrig at habilitetsinnsigelsen uansett ble levert for sent.
«Den begjærende part ble kjent med at dommer Høgetveit Berg skulle delta i forhandlingene allerede på formiddagen dagen før retten ble satt. På dette tidspunktet var aktørene utvilsomt kjent med de standpunkter han hadde inntatt i Beslagsretten. De hadde derfor kunnskap om alle relevante omstendigheter, og habilitetsinnsigelsen burde derfor ha vært fremsatt senest ved ankeforhandlingens oppstart.»
At spørsmålet om habilitet ikke ble reist før etter at saken var avgjort, skyldes det korte tidsvinduet, forklarte DLA Pipers prosessfullmektig Sven Eriksrud til Rett24 i vår.
– Det som skjedde var at rettens sammensetning endret seg dagen før vi skulle i Høyesterett, slik at Høgetveit Berg kom inn som dommer. Vi registrerte dette, men fremsatte ingen innsigelse der og da. Vi hadde ingen praktisk mulighet til utarbeide dette kvelden før forhandlingen. Normalt ryddes jo slike ting av veien i god tid før man går i retten. Det er det som gjør denne saken spesiell, uttalte Eriksrud til Rett24 i mai.
Høyesteretts ferske kjennelse finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpeg?quality=85)