«Nå skal Høyesterett avgjøre striden om kapitaliseringsrenten ved ekspropriasjon», kunne man lese i en herværende nettavis for jurister i fjor høst.

Journalistikk er imidlertid en vitenskap av variabel pålitelighet, og da dommen i den aktuelle saken kom onsdag, ble det klart at tittelordet «Nå» i beste fall må tolkes svært utvidende.

Det kom nemlig ingen fasit fra Høyesterett – i denne omgang. I stedet ble saken sendt tilbake til lagmannsretten, sammen med et knippe instruksjoner om hvilke momenter retten må legge vekt på når den skal behandle spørsmålet på nytt.

Annonse

Haavind inntar Nord-Norge for vår nye storsatsning! Vil du være med?

Ny forskrift

Bakteppet for diskusjonen, som vil få store økonomiske konsekvenser for alle som berøres av ekspropriasjoner, er at regjeringen for noen år siden bestemte seg for å se nærmere på kapitaliseringsrenten for personskader. Årsaken var at den permanente rentesatsen var satt i en helt annen tid, og av mange vurdert som alt for høy.

Konsekvensen var at skadelidte, som typisk skal ha erstatning for fremtidig tap flere tiår frem i tid, fikk utbetalt for lite når erstatningen skulle neddiskonteres til et engangsbeløp i nåtid. Jo høyere rente, jo lavere utbetaling i dag.

Les: Regjeringen vil kappe kapitaliseringsrenten til 2,5 prosent

Den nye forskriften gjelder imidlertid bare personskader. Hva så med ekspropriasjoner? Dette spørsmålet meldte seg raskt, og landets lagmannsretter landet på forskjellige løsninger.

Sprikende praksis

Frostating sa først at ekspropriasjon skal følge det gamle systemet, på 4 prosent. Deretter sa Eidsivating, under dissens, at 2,5 prosent skulle være en nedre grense, men ikke en absolutt regel. Etter en konkret vurdering landet flertallet på 3 prosent. Og til sist kom Borgarting lagmannsrett, igjen under dissens, til en tredje løsning, nemlig å følge personskaderegelen fullt ut, med 2,5 prosent. Mindretallet landet på 4 prosent. 

Det er denne siste dommen Høyesterett nå har opphevet, om enn uten å legge ved en fasit. Saken gjelder utbyggingen av E18 gjennom Nordre Follo og Ås kommune, og jordbruksarealene som skal eksproprieres i den forbindelse. Staten mener grunneierne har plikt til å begrense tapet ved å reinvestere erstatningen med en forventet avkastning på fire prosent.

– Staten synes Høyesterett her gir en god avklaring av rettstilstanden. Høyesterett slår fast at kapitaliseringsrenten på 2,5 prosent, som følger av personskadeforskriften, ikke kan legges til grunn ved ekspropriasjon. Den standardiserte kapitaliseringsrenten ved ekspropriasjonserstatning er fortsatt 4 prosent, i tråd med fast praksis, sier Elisabeth Eikeland fra regjeringsadvokaten, saken for staten.

Annonse

Legal Counsel (Advokat) - Employment Law

Feil hensyn

Grunnen til at Høyesterett opphever dommen, er at lagmannsretten la tung vekt på en analogisk tolkning av den nye forskriften for personskadeerstatning. Det kan man ikke gjøre, skriver førstvoterende Knut Erik Sæther:

«Kjernen i lagmannsrettens resonnement er at ettersom rentesatsen i forskriften er begrunnet med et endret rentenivå i samfunnet, og man i ekspropriasjonssaker følger renten i personskadesaker, må rentesatsen i forskriften også gjelde ved ekspropriasjon.

Min redegjørelse for prosessen som ledet frem til lovendringen og forskriften viser imidlertid at forskriften ikke er fastsatt ut fra et endret rentenivå i samfunnet, men ut fra mindre strenge krav til skadelidtes tapsbegrensningsplikt. Lagmannsrettens begrunnelse hviler derfor på et uriktig rettslig premiss, som leder til at lagmannsretten ikke foretar noen nærmere vurdering av tapsbegrensningsplikten ved ekspropriasjon sammenlignet med personskade.»

Lagmannsrettens dom blir altså opphevet, og i den fornyede behandlingen må retten drøfte om det skal stilles andre tapsbegrensningskrav til grunneiere enn til personskadede.

– Skadelidte med verge er en sårbar gruppe, som skal ivaretas på en god og riktig måte. Vi åpner derfor for at det kan fastsettes en egen rente for denne gruppen, som ikke har mulighet til å forvalte pengene sine på samme måte som andre, uttalte daværende justisminister Monica Mæland (H) i forbindelse med regelendringen i 2021.

Ny runde?

Om man for fremtiden vil måtte foreta en konkret rentevurdering i hver eneste ekspropriasjon, ut fra den enkelte grunneiers investeringsforutsetninger, eller om Høyesterett senere vil komme tilbake med noe annet enn den ganmle hovedregelen på 4 prosent, gjenstår å se.

«Det er imidlertid ikke grunnlag for at Høyesterett foretar denne vurderingen nå», avslutter Høyesterett i onsdagens avgjørelse.

Grunneierne tapte med andre ord saken, men om de også vil tape slaget til slutt, vil tiden vise. Advokat Magnus Dæhlin, som har representert grunneiernes partshjelpere i saken, mener i hvert fall at Høyesterett har fulgt deres argumentasjon om at tilpasnings- og tapsbegrensingsplikten skal være styrende.

– Ved en fornyet behandling vil det være naturlig å supplere med ytterligere bevis for avkastningsnivået i landbruket og grunneiernes reinvesteringsmuligheter. Avkastningen i norsk landbruk er svært lav, og det er etter partshjelpernes syn ikke rimelig å forvente at norske bønder og skogeiere skal kunne reinvestere innenfor sin næring med en høyere avkastning enn 2,5 prosent, sier Dæhlin.

Høyesteretts dom finner du her.