NAV-saken handlet opprinnelig først og fremst om oppholdskravet knyttet til sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Siden har spørsmålet oppstått om hva som gjelder for de norske reglene om dagpenger, altså ledighetstrygd. Også her opererer norsk lovgivning med et oppholdskrav.
I fjor konkluderte EFTA-domstolen med at Norge ikke har noen EØS-rettslig plikt til å utbetale dagpenger til personer som reiser utenlands uten tillatelse. Spørsmålet er satt på spissen i saken Høyesterett nå har behandlet, der er en person er dømt for grovt trygdebedrageri fordi han oppholdt seg i Sverige mens han mottok dagpenger.
Het debatt
I akademia har det vært delte meninger om hvorvidt EFTA-domstolens avgjørelser var korrekte. De tidligere trygderettsdommerne Constance Holtermann og Mona Keiko Løken kritiserte i fjor avgjørelsen i en kronikk på Rett24. Det samme gjorde senere professorene Tarjei Bekkedal og Mads Andenæs.
Professor ved UiB Halvard Haukeland Fredriksen, som ledet Trygdekoordineringsutvalget, mente derimot at EFTA-dommene var både ventet og riktige.
– Årsaken er at EU-lovgiver uttrykkelig har regulert bevegelsesfriheten til mottakere av dagpenger, i artikkel 63 til 65 i trygdeforordningen, uttalte Fredriksen til Rett24 i fjor sommer. Samtidig har ESA gått til sak mot Island for å bruke et oppholdskrav som minner om det norske.
– Dersom det nå brygger opp til omkamp om dagpenger i EFTA-domstolen, bør det legges ned en betydelig innsats for å få flere EU-stater til å delta, skrev Halvard Haukeland Fedriksen i en kronikk i høst.
Ikke i strid med EØS
Fredag ettermiddag kom konklusjonen fra Høyesterett, og den er at Norge har rett til å stille oppholdskrav knyttet til dagpenger. Begrunnelsen er at dagpenger, i motsetning til sykepengene fra NAV-saken, har en særskilt stilling i europeisk trygderegulering. Førstvoterende Kine Steinsvik skriver:
«Forsvarer har særlig vist til at EFTA-domstolens tolkning ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til trygdeforordningens formål om å fremme fri bevegelighet og dermed ikke bør legges til grunn. Jeg er ikke enig i det. Trygdeforordningen inneholder en særlig regulering av ytelser ved arbeidsløshet. Særreguleringen av i hvilke tilfeller artikkel 7 kommer til anvendelse, jf. artikkel 63, må ses i lys av dette. Den særstillingen ytelser ved arbeidsløshet har i trygdeforordningen, er basert på ytelsens spesielle karakter, noe også praksis fra EU-domstolen bekrefter (…)»
Retten bruker mye plass på å tolke de sentrale avgjørelsene fra EU-domstolen, og konkluderer med at disse ikke gir tilstrekkelig klare holdepunkter for å fravike EFTA-domstolens rådgivende uttalelse fra i fjor.
Dommen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)