I god tarifftradisjon får begge parter en seier og et tap i den ualminnelig viktige Skanska-dommen, som Høyesterett avsa fredag. Saken berører stort sett hver eneste arbeidstaker i privat sektor i Norge, på grunnleggende spørsmål.

Rett24 omtalte Høyesteretts forhandlinger her

Bakgrunnen for saken er at Borgarting lagmannsrett i fjor leverte arbeidsgiverne et knusende tap i spørsmålet om ansiennitet ved nedbemanning. Det som i utgangspunktet var en relativt ordinær nedbemanningsprosess i entreprenør-selskapet Skanska, har endt opp som et digert showdown i en flere tiår lang strid mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne om hvordan hovedavtalen § 8-2 skal tolkes.

Kjernen i problemstillingen er velkjent for alle som har ledet eller jobbet i bedrifter som må nedbemanne: Hvor stor vekt har ansienniteten nå man skal velge hvem som skal ut? 

Les Rett24s gjennomgang av striden her

– Misvisende

I dommen Høyesterett nå har avsagt, forkastes arbeidsgivernes anke. Men selv om Borgartings dom blir stående, fremgår det av premissene at NHO klokker inn en seier på det de vil anse som det helt sentrale.

Borgarting skrev nemlig at hovedavtalen § 8-2

«forutsetter at bedriften som hovedregel følger ansiennitetsprinsippet ved innskrenkninger»,

mens førstvoterende Ingvald Falch skriver at det etter hans syn kan gi

«misvisende assosiasjoner å karakterisere ansiennitetsprinsippet som en "hovedregel". Uttrykket kan i denne sammenheng gi inntrykk av at det skal noe mer til for å fravike ansiennitetsrekkefølgen enn hva jeg mener det er rettslig grunnlag for».

Høyesterett oppsummerer deretter:

«Jeg er etter dette kommet til at lagmannsretten har krevd mer for at Skanska kunne fravike ansiennitetsprinsippet i Hovedavtalen § 8-2 første ledd enn hva regelen gir grunnlag for. Det er, etter omstendighetene, saklig å fravike ansiennitetsrekkefølgen ved utvelgelse til oppsigelse uten at forskjellene i kompetanse og dyktighet er vesentlige.»

Skanskas prosessfulllmektig, Jarl Borgvin Dørre, sier til Rett24 at dommen etter hans syn gir Skanska fullt medhold i anførslene om at lagmannsretten la til grunn en uriktig norm for utvelgelse for tariffbundne virksomheter ved nedbemanning.

– Ansiennitet er ikke en hovedregel, og det kan ikke oppstilles generelle terskler for ansiennitetsfravik. Lagmannsretten gikk i denne saken, og i tidligere dommer, for langt i å innsnevre arbeidsgivers styringsrett ved omstillinger og nedbemanninger. Dommen klargjør hvordan tariffbundne virksomheter kan tilpasse seg endrede markedsforhold ved vektlegging av kompetanse og andres saklige hensyn ved nedbemanninger der det er nødvendig, sier Borgvin Dørre.

Under spørsmålet om sakskostnader skriver Høyesterett til slutt at «det er i de uavklarte rettsspørsmålene LO har engasjert seg, uten å ha fått medhold i det vesentlige i sitt syn på tolkningen av bestemmelsen.»

LO ble etter dette ikke tilkjent sakskostnader. Derimot må Skanska dekke kostnadene til arbeidstakerne, som vant frem i den konkrete oppsigelsessaken.

Men LO vant saken

Men selv om det for arbeidsgiverne for fremtiden vil være særdeles verdifullt å peke på at Høyesterett har forkastet hovedregel-terminologien, er det mer enn nok i dommen som gir også LO grunn til å være fornøyd. Høyesterett slår utvetydig fast at ansiennitetsprinsippet etter hovedavtalen er gitt en særstilling, en særstilling det ikke er gitt i arbeidsmiljøloven.

Høyesterett skriver:

«Etter Hovedavtalen § 8-2 er ansiennitetsprinsippet "utgangspunktet"(...) Vurderingen må med andre ord begynne der.»

– Høyesterett enig med LO i at enhver vurdering av hvem som skal sies opp skal starte med ansiennitetsprinsippet. Dette er en viktig avklaring, og det er nå slått fast at det ikke er tilstrekkelig å la ansiennitetsvurderingen inngå i en sluttkontroll, uttaler LOs prosessfullmektig, Edvard Bakke.

I ankeskrivet fra NHO, skrev arbeidsgiverne opprinnelig:

«Etter NHOs oppfatning gir paragraf 8-2 anvisning på en sluttkontroll – dersom ansienniteten fravikes for en enkelt arbeidstaker må det være saklig å fravike denne. Om bedriften velger å starte vurderingen med kompetanse, sosiale forhold, ansiennitet eller andre saklige kriterier, sier ikke Hovedavtalen noe om.»

Dokumentasjon

Foruten seieren i den konkrete saken, oppsigelsen av de Skanska-ansatte, slår Høyesterett fast at det var problematisk å gjøre utvelgelsen på grunnlag av «skjønnsmessige underkriterier som kreativitet, selvstendighet og omdømme», og at dette i så fall må «belegges med solid dokumentasjon».

Ofte vil det være nettopp disse kriteriene arbeidsgiverne vil ønske å vektlegge når ansienniteten skal fravikes.

– Høyesterett slutter seg her til det LO har ment i alle år –  den oppsagte skal forstå og få seg forklart ut fra dokumenterbare kilder hvorfor akkurat han/hun har blitt sagt opp, sier Edvard Bakke.

Se Høyesteretts sammendrag og PDF her, eller med lenker i Lovdata PRO her.