Nøyaktig ett år etter at Borgarting lagmannsrett leverte arbeidsgiverne et knusende tap i spørsmålet om ansiennitet ved nedbemanning, kom saken i dag opp for Høyesterett. Det som i utgangspunktet var en relativt ordinær nedbemanningsprosess i entreprenør-selskapet Skanska, har endt opp som et digert showdown i en flere tiår lang strid mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne om hvordan hovedavtalen § 8-2 skal tolkes.
Kjernen i problemstillingen er særdeles velkjent for alle som har ledet eller jobbet i bedrifter som må nedbemanne: Hvor stor vekt har ansienniteten nå man skal velge hvem som skal ut?
Les Rett24s gjennomgang av striden her
Sist inn først ut
For arbeidstakersiden har det alltid vært en prinsippsak at man i utgangspunktet skal følge et sist inn-først ut-prinsipp ved nedbemanning. For arbeidsgiverne, som av kompetansegrunner slett ikke alltid er interessert i sparke ut de sist ansatte, har det vært viktig å dempe betydningen av ansiennitet.
– Skanska mener lagmannsretten har lagt til grunn en norm som i for stor grad innsnevrer arbeidsgivers styringsrett, sa Skanskas prosessfullmektig Jarl Borgvin Dørre i sin innledning tirsdag formiddag. Han fremholdt videre at spørsmålet må være om den enkelte oppsigelse er saklig begrunnet – ikke om det er saklig grunn til å fravike ansienniteten.
Både LO og NHO deltar i saken som partshjelp, ettersom saken, nesten uansett utfall, får enorm betydning for alle fremtidige nedbemanninger i privat sektor.
Hovedregel?
LOs prosessfullmektig, Edvard Bakke, har all mulig grunn til å være fornøyd med dommen fra forrige instans. I premissene slo Borgarting med bred penn fast nøyaktig det standpunkt LO har hatt i årevis, og som NHO frenetisk har bestridt like lenge. Borgarting skrev:
«Bestemmelsen forutsetter at bedriften som hovedregel følger ansiennitetsprinsippet ved innskrenkninger, men åpner for at det kan gjøres unntak når det foreligger saklig grunn.»
I sluttinnleggene som er levert inn til Høyesterett, skriver arbeidsgiverne at lagmannsretten uriktig har lagt til grunn for saklighetsnormen at ansiennitet er en hovedregel for tariffbundne virksomheter etter hovedavtalen § 8-2.
I arbeidstakernes sluttinnlegg unngår LO bevisst å ta ordet «hovedregel» i bruk. I stedet skriver LO konsekvent at ansiennitet skal «danne utgangspunktet» for utvelgelse til oppsigelse, formodentlig med en strategi om at de to alternativene i realiteten vil gi samme resultat. I praksis er disse uttrykkene nemlig brukt om hverandre, men Skanskas prosessfullmektig anfører at «utgangspunkt» og «hovedregel» er to forskjellige ting.
Arbeidsgiverne mener ordet «utgangspunkt» ikke medfører at ansiennitet har noen opphøyet posisjon, sammenlignet med andre utvelgelseskriterier, og derfor er mindre forpliktende enn «hovedregel».
Ble stanset
Saken ble sluppet inn til behandling i Høyesterett allerede i april i fjor, men Høyesterett valgte å stanse saken da LO reiste en parallell sak for Arbeidsretten. Denne saken ble imidlertid hevet i november, etter at partene inngikk et forlik, der de begge mente å ha fått fullt gjennomslag.
Sistnevnte kan ha sammenheng med at partene inngikk et forlik som langt på vei sier ja takk begge deler, og derfor i relativt beskjeden grad bidrar til å veilede om noe som helst. I forliket skrev partene først at ansiennitet «danner utgangspunktet ved utvelgelse av arbeidstakere for oppsigelse», og deretter at «tjenestetid er et moment som skal tas i betraktning» ved vurderingen av hvem som skal gis oppsigelse. Dermed kunne begge sider feire forliket som en seier, mens vi andre primært ble henvist til å klø oss i hodet, ettersom partene åpenbart tolker begrepet «utgangspunkt» forskjellig.
Etter at LO fikk fullstendig gjennomslag for sitt syn i lagmannsretten, uttalte konserndirektør i Skanska, Steinar Myhre, at Borgartings tolkning vil kunne vanskeliggjøre store nedbemanningsprosesser i tariffbundne virksomheter.
Ordlyden i hovedavtalen § 8-2 er:
«Ved oppsigelse på grunn av innskrenkning/omlegging kan ansienniteten fravikes når det foreligger saklig grunn»
Det er satt av to dager til behandlingen i Høyesterett.
