– Dersom domfelte begjærer omgjøring av ankenektelsen, bør ankeutvalget fremme anken til behandling i Høyesterett.
Det skrev professor Morten Holmboe i en kronikk på Rett24 i november. Og slik blir det. Det er klart etter at Høyesteretts ankeutvalg fredag gikk til det sjeldne skritt å omgjøre sin egen beslutning om å nekte en anke fremmet.
Bakgrunnen for saken er at en mann i vår ble dømt til fengsel i 10 år og 6 måneder for drap. Omstendighetene var at han hadde siktet på sin tidligere kjæreste med en hagle og tatt ladegrep, hvoretter geværet gikk av.
Lagmannsretten la til grunn som sannsynliggjort at haglskuddene ble avfyrt ved en mekanisk feil, idet domfelte klappet haglgeværet sammen. Et vesentlig tema var derfor om domfelte likevel kunne sies å ha handlet forsettlig, selv om skuddene eventuelt gikk av uten at han trykket på avtrekkeren.
Dissens
Retten delte seg her i to. Et mindretall på én fagdommer og en meddommer stemte for nedsubsumering til uaktsomt drap. Mindretallet skrev:
«Selv om våpenet her ble håndtert svært uforsiktig – og i særdeleshet i betraktning av at det dreide seg om et gammelt og arvet våpen som ifølge tiltalte ikke hadde vært i bruk på mange år – må likevel en slik alvorlig funksjonsfeil ha kommet overraskende på tiltalte. Disse dommere kan ikke se at muligheten for at noe slikt kunne inntreffe medfører at tiltalte kan sies å ha handlet forsettlig».
Flertallet fant det derimot bevist at mannen hadde til hensikt å drepe da han ladet geværet med to haglpatroner, og at feilmekanismen i våpenet kun medførte at dødsfølgen ble fremskyndet marginalt i tid.
Rett24 omtalte dommen i september, etter at Høyesterett hadde nektet anken over skyldspørsmålet fremmet. Kun oppreisningskravet ble fremmet. VG publiserte en omfattende reportasje om dommen i november, der førsteamanuensis Katrine Holter ved Politihøgskolen kalte dommen en «alvorlig justisfeil».
Dommen fra lagmannsretten finner du her.
Lagmannsrettens forsettsvurdering og beslutningen om å nekte anken fremmet er blitt kritisert fra flere hold. I sin kronikk på Rett24 skrev professor Morten Holmboe:
«Mye taler for at Høyesteretts ankeutvalg begikk et menneskerettsbrudd ved ikke å realitetsbehandle anken (...). Dersom han begjærer omgjøring av nektelsen, bør ankeutvalget ta stilling til den på nytt – og etter mitt syn fremme anken til behandling i Høyesterett.»
Et sentralt poeng var om ankenektelsen burde vært begrunnet, all den tid mannen kun ble dømt for uaktsomt drap i tingretten.
Høyesteretts vurdering
I beslutningen ankeutvalget avsa fredag, skriver utvalget:
«Etter at ankeutvalget traff sin avgjørelse om å nekte anken fremmet, har det vært reist spørsmål om riktigheten av lagmannsrettens dom. Spørsmålet har vært diskutert i juridiske artikler, og saken er også omtalt i media. Det har videre vært reist spørsmål om ankeutvalget hadde plikt til å begrunne ankenektelsen etter straffeprosessloven § 323 første ledd siste punktum, jf. andre ledd andre punktum.
Saken gjelder et alvorlig straffbart forhold. I tingretten ble tiltalte som nevnt dømt for uaktsomt drap til fengsel i 3 år og 7 måneder. Lagmannsretten dømte ham for forsettlig drap og økte straffen til fengsel i 10 år og 6 måneder. Det var dissens i lagmannsretten om hvorvidt tiltalte handlet forsettlig. Saksforholdet er spesielt, men spørsmålet om hva som skal til for at forsettskravet er oppfylt i et tilfelle som dette, er av generell interesse. Etter en helhetsvurdering har ankeutvalget på denne bakgrunn kommet til at det foreligger slike særlige grunner at ankenektelsen bør omgjøres. Det gis etter dette samtykke til å fremme anken for Høyesterett for den delen av anken som gjelder lovanvendelsen under skyldspørsmålet.»
– Gode grunner til å fremme
Ankeutvalget består for anledningen av Ragnhild Noer, Bergljot Webster og Per Erik Bergsjø. Ankeutvalget som opprinnelig nektet saken fremmet, besto av Ragnhild Noer, Per Erik Bergsjø og Wilhelm Matheson.
– Terskelen er høy for å få omgjort en beslutning om ikke å tillate en anke fremmet. Som Høyesteretts ankeutvalg skriver, er saken spesiell, men rettsspørsmålet er av generell interesse. Det er gode grunner til å fremme anken, og det er lett å si seg enig i at det forelå «særlige grunner» for omgjøring. En slik omgjøring ville ikke kommet uten de viktige kommentarene om forsettsspørsmålet som ble fremsatt av flere dyktige jurister, sier Morten Holmboe til Rett24.
Forsvarer i saken har vært Thomas Frøberg fra Schjødt. Om han kommer til å føre saken når den kommer opp i Høyesterett er muligens tvilsomt, all den tid han i september ble utnevnt til førstestatsadvokat til Riksadvokatembetet.
Omgjøringsbeslutningen finner du her.
