De såkalte filleristing-sakene har fått stor oppmerksomhet den siste tiden, etter at en artikkel fra professor emeritus Knut Wester hevdet at dommene i disse sakene sto på medisinfaglig svak grunn. Sist uke kom Riksadvokaten til at det etter påtalemyndighetens syn foreløpig ikke er grunnlag for å begjære noen saker gjenåpnet.
Les: Filleristing av spedbarn – en utfordring for rettsvesenet
Les tilsvar: Bruk av sakkunnige er også ei utfordring for rettsvesenet, professor Wester
Samtidig har Høyesterett tatt en filleristing-sak fra Gulating til behandling. Saken handler har utspring i at en fem uker gammel gutt i 2014 ble varig invalid som følge av en hjerneskade. Barnefaren ble tiltalt og dømt til to års fengsel for å ha «støtet ham mot et hardt underlag slik at han ble påført blødninger under den harde hjernehinnen og i hjernens myke hinner, samt skader i brovener i deler av hjernevevet».
I dommen skrev imidlertid lagmannsretten at
«Det er ikke holdepunkter for annet enn at det dreier seg om en spontan handling fra tiltaltes side, utløst av frustrasjon, mest sannsynlig fordi (barnet) gråt og ikke lot seg roe. Det kan trygt slås fast at tiltalte ikke har hatt noe ønske om å skade (barnet).»
Høyesterett mener lagmannsretten har beskrevet forsettsformen dolus eventualis korrekt, men at retten ikke har underbygget konklusjonen om at tiltalte «bevisst har holdt det for mulig at han ved å riste barnet ville påføre ham en hodeskade, og at han valgte å gjøre dette selv om det skulle være tilfelle». Høyesterett skriver:
«Retten skulle pekt på ett eller flere bevismomenter som underbygger at (tiltalte) tok et bevisst standpunkt om å riste (barnet), selv om det skulle føre til at han ble skadet. Men jeg understreker at det her ikke kreves noen omfattende begrunnelse. Det må være nok å «kort angi» hva som har vært avgjørende, slik jeg har sitert fra rettspraksis.
Dette kravet til begrunnelse må ses i sammenheng med at det i praksis kan være vanskelig å avgjøre om det foreligger bevisst uaktsomhet eller forsett i form av dolus eventualis, særlig i saker om voldslovbrudd. Om forholdet faller på den ene eller andre siden av grensen, får dessuten ofte stor betydning for klanderverdigheten, og derved straffutmålingen. Et visst begrunnelseskrav, knyttet til selve innvilgelsen av skadefølgen, vil etter min mening bidra til å sikre en reell og samvittighetsfull vurdering, etterprøvbarhet og en effektiv rett til overprøving (...).
Det foreligger på denne bakgrunn en mangel ved domsgrunnene.»
– Høyesterett understreker her at domstolene må begrunne hvorfor de finner at det foreligger en positiv innvilgelse av skadefølgen i forsett-sakene, og ikke gjette eller bare trekke en slutning de ikke kan begrunne nærmere. Da vil det ikke være forsett, men uaktsomhet som gjelder, sier forsvarer i saken, John Christian Elden.
Han opplyser at de medisinskfaglige innvendingene mot filleristing-sakene vil bli tatt opp i full bredde når saken nå må behandles på nytt.
– Nå blir det en ny behandling av saken, der også spørsmålet om filleristingen vil stå sentralt ut fra den nye kunnskap om dette i professorartikkelen som nylig ble publisert. Så det ligger en til en legekongress i Gulating lagmannsrett til våren, der klientens mål er å bli frifunnet fullt ut, sier Elden.
.jpg.jpeg?quality=85)