Dommen Høyesterett kunngjorde onsdag har utgangspunkt i en regel som begrenser hvor mye rentefradrag man får når selskaper i konsern låner penger av hverandre. Poenget med regelen er å hindre skatteflukt til lavskatteland.

Tanken er at det ellers vil være lett å plassere uforholdsmessig mye av et selskaps rentekostnader i et land med høy skatt, mens inntektene kanaliseres til morselskap i et land med lav skatt. PRA Group Holding, som er hjemmehørende i Luxembourg, krever i denne saken skattefradrag i Norge for 145 millioner kroner i renteutgifter.

Rett24 har tidligere fått opplyst fra Regjeringsadvokaten at flere lignende saker stilt i bero i påvente av utfallet i denne pilotsaken.

Fikk medhold i EFTA

Da saken ble behandlet i Oslo tingrett, ba Oslo tingrett EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse. Den kom i juni i forfjor, og konklusjonen derfra var at de norske reglene var ulovlige, i korthet fordi de gir en ulempe for morselskaper som ikke er hjemmehørende i Norge.

Les: EFTA-domstolen med rådgivende uttalelse i skattesak om rentefradrag

Etter å ha vurdert denne uttalelsen, kom Oslo tingrett likevel til at staten hadde rett. EFTA-domstolens uttalelse ble altså ikke fulgt.

PRA Group anket dommen til Borgarting lagmannsrett, som i motsetning til tingretten var enig med EFTA-domstolen. Dermed tapte staten.

Les om lagmannsrettens begrunnelse her: Høyesterett vil vurdere om EFTA-domstolen misforsto om omstridt skattefluktregel

Denne avgjørelsen er nå behandlet av Høyesterett. I den anledning opprettholdt staten anførselen om at EFTA-domstolen i sin rådgivende uttalelse har misforstått EU-domstolens praksis, slik at Høyesterett ikke kan legge den til grunn. Høyesterett er imidlertid enig med lagmannsretten.

Høyesterett mener renteregelen innebærer en restriksjon på det luxembourgske morselskapets adgang til å etablere seg i Norge, og at denne restriksjonen ikke er rettferdiggjort i EØS-rettslig sammenheng.

Ugyldig

Det sentrale for Høyesterett er at EFTA-domstolens svar ikke
hindrer staten i å fastsette objektive rentebegrensningsregler. Det som er forhindret, er «å gi nasjonale konserner mulighet til å nøytralisere virkningen av en slik rentebegrensningsregel, uten at andre gis mulighet til å vise at deres lånetransaksjoner er forretningsmessige og gjort på armlengdes avstand».

«PRA Group Europe AS var ikke var gitt mulighet til å vise at lånetransaksjonen var forretningsmessig begrunnet og hadde skjedd på armlengdes avstand. Det fantes heller ikke andre regler som ga selskapet mulighet til å nøytralisere eller begrense konsekvensene av rentebegrensningen. Konsekvensen er at rentebegrensningsregelen i § 6-41 tredje ledd ikke kan brukes overfor selskapet slik den lød, jf. EØS-loven §§ 1 og 2. Skatteklagenemndas vedtak er derfor ugyldig», konkluderer Høyesterett.

– Det er alltid gøy å få medhold i retten, og ekstra morsomt når det skjer i Høyesterett. Høyesterett er i stor grad enig med lagmannsrettens grundige dom, selv om Høyesterett på enkelte områder supplerer lagmannsretten. Det blir interessant å se om dommen vil påvirke dagens rentebegrensningsregel, som har videreført det restriktive elementet fra den tidligere rentebegrensingsregelen. Staten har opplyst under saken at flere saker er satt på hold, men det er uklart hvor mange saker det gjelder, sier Daniel M. H. Herde fra Deloitte, som førte saken for PRG Group.

– Staten tar dommen fra Høyesterett til etterretning, sier Ida Thue fra Regjeringsadvokaten, som tror antall etterfølgende saker trolig vil være begrenset.

Dommen finner du her.