.jpg.jpeg?quality=85)
Bakgrunnen til at Høyesteretts ankeutvalg har fått muligheten til å si noe om dette spørsmålet i salærforskriften, er en hovedforhandling som gikk i Hordaland tingrett i fjor høst.
En tolk var oppnevnt for å bistå, men det ble etter hvert klart at det ikke ville bli behov for henne i alle de sju dagene som var satt av til forhandlinger. Etter to rettsdager, ble hun derfor dimmitert.
Ble kappet
Tolken leverte salærkrav for alle de sju dagene, men fikk dette nedskåret av tingretten. Retten viste til salærforskriften § 11 (5), som lyder:
«Dersom et rettsmøte eller fylkesnemndsmøte avholdes, men oppdraget bortfaller, skal den salærberettigedes godtgjøring for de to første dagene tilsvare godtgjøring for møtets faktiske varighet. For møter med beregnet varighet utover to dager skal den salærberettigedes godtgjøring fra og med dag 3 beregnes etter reglene i annet til tredje ledd.»
Etter andre ledd er godtgjørelsen normalt to ganger den offentlige salærsats per dag fra og med dag tre.
Tingretten la til grunn at tolken etter denne regelen kun hadde krav på full betaling for de to dagene hun var til stede, og deretter to ganger salærsatsen for dagene tre til sju. Tolken anket til Gulating lagmannsrett, som var enig.
– Viser uklarheter
Nå har Høyesteretts ankeutvalg kommet til at begge underinstansene har tolket forskriften feil, og opphevet salærkuttet.
– Saken viser at det er mye uklarheter rundt hvordan salærforskriften skal forstås, når både tingretten og lagmannsretten har tolket bestemmelsen feil, sier Catriona Vågen McIntyre fra Simonsen Vogt Wiig, som representerte tolken.
I kjennelsen kaller Høyesterett ordlyden i bestemmelsen for tvetydig:
«Den sier at godtgjøringen for «de to første dagene» skal tilsvare godtgjøring for møtets faktiske varighet. Det kan bety både de to første dagene etter rettsmøtets oppstart, og de to første dagene etter oppdragets bortfall. Ordlyden gir dermed ikke noe svar på tolkningsspørsmålet», skriver ankeutvalget, og konstaterer at både tingretten og lagmannsretten har lagt til grunn at godtgjørelsen skal beregnes fra tidspunktet for rettsmøtets oppstart, ikke fra bortfallet av oppdraget.
Får fire dager fullt betalt
Ankeutvalget mener derimot at man heller bør legge det siste tidspunktet til grunn:
«Bestemmelsens formål taler (...) klart for å ta utgangspunkt i tidspunktet for bortfall av oppdraget. Når oppdragstakeren gis full godtgjørelse de to første dagene, er det fordi det erfaringsmessig er vanskelig å skaffe alternativ beskjeftigelse på så kort varsel. Begrensningene i annet ledd har sammenheng med at oppdragstakeren forutsettes å kunne finne alternativ beskjeftigelse etter noe tid. Når et oppdrag – som her – faller bort underveis i rettsmøtet, gjør disse hensynene seg gjeldende. Det er like vanskelig å skaffe alternativ beskjeftigelse i de to første dagene etter at et oppdrag er bortfalt underveis i et rettsmøte, som det er i de to første dagene etter planlagt oppstart hvis oppdraget faller bort i sin helhet.»
Konklusjonen blir at den aktuelle tolken skal godtgjøres med to fulle dager som hun deltok på, to fulle dager etter at hun ble dimmitert, og de tre siste dagene med to ganger salærsatsen.
Kjennelsen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)
