Frem til den nå 36 år gamle mannen ankom Norge som asylsøker i 2017, hadde han ingen som helst tilknytning til Norge. Likevel er han tiltalt for at han i 2014 gikk inn i terrororganisasjonen Jabhat al-Nusra.

Et sentralt spørsmål i saken er dermed om Norge i det hele tatt har adgang til å tiltale utlendinger for en slik handling. Norsk strafferetts virkeområde er regulert i straffeloven § 5, som sier at utlendinger i Norge kan straffes blant annet for terrorhandlinger, selv om disse er begått i utlandet.

Da Borgarting behandlet saken før jul, ble konklusjonen ble at folkeretten tillater universaljurisdiksjon for inngåelse av terrorforbund – men ikke for deltakelse i terrororganisasjon. Den tiltalte 36-åringen ble derfor frifunnet på punkt 1 i tiltalen, og kun domfelt på punkt 2.

Rett24 omtalte dommen her

Nå har Høyesteretts ankeutvalg besluttet at saken skal behandles i avdeling.

Kritisert

– Det er veldig tilfredsstillende, sett fra et faglig ståsted, at vi har fått gjennomslag på spørsmålet om universaljurisdiksjon, sa forsvarer Brynjar Meling til Rett24, etter domsavsigelsen i lagmannsretten.

Avgjørelsen ble i februar kritisert av førsteamanuensis Marie Vangen ved UiT, som er uenig Borgartings tolkning av det folkerettslige hjemmelsgrunnlaget.

– Tiltalte skulle vært frifunnet på begge punkter fordi det ikke finnes noe folkerettslig grunnlag i dag – heller ikke i resolusjonen – for at stater kan etablere universaljurisdiksjon over terror og terrorrelaterte handlinger overhodet. Den norske jurisdiksjonsbestemmelsen om dette må derfor ses bort fra, skrev Vangen i en kronikk på Rett24

Om Høyesterett er av samme oppfatning, finner vi altså nå ut – en eller annen gang på den andre siden av koronadvalen.