Bakgrunnen for saken Høyesterett skal behandle tirsdag, er at en russisk statsborger i høst ble pågrepet for å fly drone på Svalbard. Innledningsvis, i forbindelse med fengslingen, var spørsmålet om den norske sanksjonsforskriften etter sin ordlyd omfattet ikke-registrerbare droner til fritidsformål. Nærmere bestemt om private «fritidsdroner» er et «luftfartøy».
Dette fikk påtalemyndigheten medhold i da fengslingen ble behandlet i Høyesteretts ankeutvalg.
Les: Høyesterett ga påtale medhold i dronedebatten – opphever løslatelse av russer
Uenige med Høyesterett
Da saken senere kom til hovedforhandling, anførte den dronesiktede russerens forsvarere at retten ikke var bundet av Høyesteretts tolkning. Argumentet var at tolkningen kom fra ankeutvalget, og dermed hadde begrenset verdi som rettskilde. Denne strategien har så langt fungert godt, for både tingretten og lagmannsretten frifant russeren.
Les: Tingretten mener Høyesteretts ankeutvalg tolket loven feil
Nå har altså saken tråklet seg opp til i Høyesterett på nytt, denne gangen i full bredde, og én av dommerne som var satt opp til å behandle saken var Bergljot Webster. Hun deltok også da ankeutvalget behandlet fengslingen, og forsvarer John Chr. Elden har anført at hun dermed må vike sete når saken nå kommer opp på nytt.
Uavhengighet
– Jeg er generelt tilhenger av at dommere ikke kan være inhabile ut fra juridiske standpunkter, men her skal det foretas et valg mellom ankeutvalgets og lagmannsrettens juridiske forståelse av et helt konkret spørsmål. Da er domstolenes uavhengighet tjent med at en dommer skal slippe å vurdere om hun selv tok riktig tilnærming eller ikke, sier John Chr. Elden til Rett24.
I kjennelsen Høyesterett avsa i går, får Elden medhold. Konklusjonen er at Webster skal vike sete når saken starter tirsdag. Retten skriver:
«Slik saken nå står for Høyesterett, er situasjonen at lagmannsretten ikke har villet bygge på den rettsoppfatning som ankeutvalget la til grunn for hjemmelsspørsmålet i fengslingssaken. I den etterfølgende straffesaken mener lagmannsretten at det er uklart om den problemstillingen som den har funnet avgjørende, ble anført for ankeutvalget. Når Høyesterett nå skal ta stilling til hjemmelsspørsmålet kan det derfor – sett utenfra – oppfattes å ligge et visst spenningsforhold i spørsmålet om ankeutvalgets eller lagmannsrettens lovforståelse er korrekt. En annen tolkning enn ankeutvalgets vil kunne innebære at Yakunin har blitt sittende urettmessig fengslet. I lys av den sentrale stillingen tillitsaspektet har og den objektive tilnærmingens økte vekt de senere årene, anses dette å være særegne omstendigheter, som er skikket til å svekke tilliten til dommerens uhildethet, jf. domstolloven § 108.»
Endret fokus
Et poeng i saken er at drøftelsen av «luftfartøy»-begrepet til en viss grad har endret karakter mellom fengsling og hovedforhandling. Mens spørsmålet under fengslingen primært var fokus på om dronen var luftfartøy, har spørsmålet senere vært om det i EUs sanksjonsforordning har hjemmel til å forby droner, ut fra det luftfartøy-begrepet som benyttes der.
Hålogaland lagmannsrett kom til at fritidsdroner ikke var omfattet av EUs forordning, og skrev:
«Samlet sett finner lagmannsretten det mest sannsynlig at tiltakene i rådsforordningen punkt 3d ikke innebærer forbud mot å bruke ikke-registrerbare droner til fritidsformål. Når det legges til grunn at sanksjonsforskriften § 19 omfatter et slikt forbud, så har regjeringen gått utover fullmakten som er gitt av Stortinget gjennom sanksjonsloven § 2. Fullmakten rekker ikke lengre enn til å gjennomføre EU’s rådsforordning 2022/334 i norsk rett.
Lagmannsrettens dom finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)