Like før sommeren avsa Salten og Lofoten tingrett dom i saken to tidligere domstolledere har anlagt mot staten. Sorenskriver Frank Kjetil Olsen fra daværende Senja tingrett og jordskifterettsleder Eivind Helleland fra daværende Nordjord jordskifterett har krevd seg «entlediget» fra sine plikter.
«Det sentrale for sorenskriver Olsen er at verken departementet eller Domstoladministrasjonen kan pålegge han å gå inn som ordinær dommer under ny domstolleders instruksjonsrett i den nyopprettede domstolen uten hans samtykke», het det i søksmålsvarselet.
Dommerne representeres av Nina Kristiansen Wærnhus og Rune Lium fra LO juridisk, mens staten representeres av Kirsten Berger og Kristoffer Nerland fra Regjeringsadvokaten. Av berammingslisten til Hålogaland lagmannsrett fremkommer det at forhandlingene ikke vil begynne før 15. mars neste år.
Det er satt av tre rettsdager til behandlingen.
Viser til forflytningsforbudet
I tingretten fikk saksøkerne ikke gjennomslag for sin anførsel om at arbeidsendringen de måtte tåle var i strid med det såkalte forflytningsforbudet i Grunnloven. Retten la tvert imot til til grunn «at det i langt over hundre år ved utnevninger av dommere er tatt forbehold om endringer i embetets forretningskrets og embetsdistriktets utstrekning», og at slike endringer ikke kolliderer med Grunnloven § 22.
Denne paragrafen forbyr forflytning av dommere mot deres vilje, og er ment å verne dommernes uavhengighet mot maktmisbruk fra regjeringen.
I anken, som ble levert i september, anfører dommerne at forflytningsforbudet er til hinder for at staten kan pålegge overtallige domstolledere å fortsette som ordinære embetsdommere under administrativ ledelse av ny sorenskriver.
Fjernet forbehold
Tradisjonelt har det i utlysningen av domstollederstillinger vært tatt inn følgende passus i stillingsutlysningen:
«Den som blir utnevnt må uten erstatning finne seg i de endringene som måtte bli gjort i domstolenes forretningskrets og organisering, f.eks. sammenslåing med andre domstoler. Omorganisering kan føre til bortfall av lederansvar, administrative oppgaver, endring av tittel og/eller nytt kontorsted.»
I anken anfører de to sorenskriverne at dette forbeholdet kun gir staten rett til å utvide embetene, både geografisk område og ved tilføring av nye sakstyper. «Forbeholdet gir imidlertid ikke staten rett til å fjerne et embete som domstolleder og erstatte det med et nytt embete som dommer», heter det i anken.
Videre peker de på at Domstoladminstrasjonen nå ser ut til å ha endret praksis rundt denne type forbehold. I annonsene for de domstollederstillingene som er utlyst etter reformen er nemlig dette forbeholdet borte.
Ikke «stemmende med Rimelighed»
Domstoladministrasjonen opplyste i september til Rett24 at endringen i utlysningsteksten ble gjort for å signalisere at det ikke finnes planer om ytterligere endringer.
– Domstoladministrasjonen tok ut dette forbeholdet i selve utlysingen av stillinger, som et signal om at vi står lojalt bak den domstolstrukturen som politiske myndigheter har besluttet. Vi ser ikke for oss at det vil bli en reduksjon i antall domstoler i overskuelig fremtid. Det aktuelle forbeholdet er imidlertid fortsatt en del av bestallingsbrevet og arbeidskontrakten til de som utnevnes, sa kommunikasjonssjef Yngve Brox i DA.
Ordlyden i påstanden Hålogaland lagmannsrett bes ta stilling til er:
«Sorenskriver Frank Kjetil Olsen har rett til å bli entlediget, og beholder alle rettigheter/goder som fulgte embete som sorenskriver for Senja tingrett som tittel, lønn, pensjon, og skal gis samme lønnsutvikling som om embetet ikke hadde blitt nedlagt. Sorenskriver Frank Kjetil Olsen kan ikke pålegges nytt embete som tingrettsdommer.»
Tilsvarende påstand er fremholdt fra jordskifterettsleder Eivind Helleland.
Tingretten besvarte påstanden slik:
«En rett for Frank Kjetil Olsen og Eivind Helleland til å beholde sine økonomiske goder som domstolledere, uten plikt til å stille sin arbeidskraft til disposisjon, fremstår ikke nødvendig for å sikre en uavhengig dommerstand. I likhet med flertallet i Rt 1895 side 481 mener retten at en slik rett for Frank Kjetil Olsen og Eivind Helleland ikke vil være «stemmende med Rimelighed og Billighed».
Tingrettens avgjørelse finner du her.
